Derfor kan GDPR vinne tilbake dataskeptikerne

Av Sarah Chase

2018-05-10

Mens datadreven markedsføring blir stadig mer utbredt, øker samtidig kundenes skepsis i kjølvannet av Facebook-Cambridge Analytica-skandalen. Det råder lite tvil om at vi har behov for en felles lov som beskytter sensitive personopplysninger. Etter at GDPR ble vedtatt i april 2016, er det heller ingen tvil om at de mange markedsavdelinger har blitt kastet ut i en kaotisk, mørk stormsky.

Men gjør egentlig loven mer skade enn den hjelper?

Forberedelsesprosessen til GDPR har vært en utfordring for mange markedsførere. Som ekstra bensin på bålet har dessuten mange mistet abonnenter og mottakere – og pengene har gått til advokater og juridiske avgifter.

Det var vært et sort hull. Men selv om ferden mot GDPR har bydd på hodebry, kan loven forsterke en massiv konkurransefordel: tillit. Vi forteller hvordan!

Kundenes økte skepsis

GDPR vokste frem fra et behov for å beskytte sensitive personopplysninger og sikre sikkerhet på nett. Og behovet er absolutt ikke tatt ut av løse luften med tanke på at:

  • 42% er usikre på hvilke bedrifter og merkevarer de kan stole på.
  • Mer enn fire av fem er engstelige for å dele dataene sine på nett.
  • 75% oppgir at personlige data er en viktig sak.
  • 14% er oppmerksomme på at deres besøkshistorikk deles med eksterne parter
  • 75% av Big Data handler om mennesker.

Med denne statistikken i bakhodet er det tydelig at det vi trenger å redusere kunnskapsgapet mellom hvilken informasjon bedrifter behandler, og personopplysningene den enkelte personen er klar over at hun eller han deler.

Tillit er livsviktig for digital markedsføring

Som vi skrev i et tidligere innlegg, må markedsførere arbeide med åpenhet for å bygge og fortjene kundenes tillit. Bedrifter som mislykkes med å beskytte sensitive personopplysninger risikerer å miste tilliten, og dermed bli svartelistet av kundene. Tillit er avgjørende for fremgang – spesielt på nettet.

La oss bare si det som det er: GDPR ble ikke laget for å forenkle jobben til markedsførere. Det ble snarere til for å gi folket tilbake nattesøvnen, gjennom et regelverk som sikrer at persondata håndteres på en etisk måte. Og for å verne om våre kunders privatliv, er vi nødt til å lappe sammen dette møllspiste juridiske landskapet. 

GDPR harmoniserer nasjonal lov for å sikre personsikkerhet

Frem til 25. mai 2018 var regelverket rundt personopplysninger inkonsekvent og avvikende mellom EUs medlemsland. Resultatet ble en juridisk slagmark av rettslig usikkerhet og ujevnt fordelt beskyttelse for enkeltpersoner i EU.

Internettet har sprengt alle geografiske grenser, og det er hverdagskost å handle på tvers av nasjoner, over hav og kontinenter. Med våre nye konsumeringsmønstre er det tydelig at vi trenger en overstatlig EU-lov som syr sammen de nasjonale lovene om håndtering av personopplysninger.

Så, hvordan samspiller GDPR med nasjonale markedsføringslover? Vår egen juridiske løvinne, Sahar Torabi, forteller i hennes videoserie at:

GDPR harmoniserer lovgivningen om personopplysninger innen EU, men ikke markedsføringslover.

 

Tillit som konkurransefordel

Selv om mange er skeptiske til behandling og bearbeiding av persondata, betyr det ikke at kunder er ugjennomtrengelige fort. 


Nøkkelen ligger i å etablere tillit.

Hvorfor? Helt enkelt fordi en person er mer villig til å dele sensitive personopplysninger hvis de vet at du beskytter dem. Det er faktisk fem til ti ganger mer sannsynlig at en person oppgir sensitiv informasjon til en bedrift de stoler på.

Du må kunne svømme for å overleve i vår digitale æra, og når du bygger tillit kan du dykke dypere ned i bassenget av persondata. Dette fører til spissere segmentering, bedre produktutvikling og mer treffsikre markedsføringsaktiviteter.

Betydningen av tillit: skandalen med Facebook og Cambridge Analytica

Hvis vi går tilbake til Facebook og Cambridge Analytica – skandalen som så godt illustrerer uetisk forsømmelse av sensitive opplysninger – var det ikke bare en overtredelse av data. Mark Zuckerberg sa selv at det var et svik mot Facebook-brukernes tillit.

Men hvorfor ble Facebook skurken, når det var Cambridge Analytica som brukte dataene for å påvirke massen? La oss ta en titt på et eksempel som forklarer mekanikken bak den psykologiske prosessen:

           Om en vilt fremmed mann kommer bort til deg, åpner jakken sin og spør om du vil kjøpe en Rolex, blir du neppe særlig overrasket om klokken viser seg å være en etterligning. Derimot ville reaksjonen din ha vært ganske annerledes hvis du hadde kjøpt klokken hos en legitim forhandler.

Forskjellen ligger i tilliten. Og det er også hovedgrunnen til at Facebook ble utpekt som skurken. Brukerne stolte på at den sosiale plattformen beskyttet personopplysningene deres, men i stedet ble materialet brukt til skjulte og uetiske formål. Folket stolte på Facebook, og Facebook misbrukte det. 

For å oppsummere...

Selv om forberedelsene til GDPR har vært en utfordring for mange, er loven i bunn og grunn bare en måte å fremprovosere sunn fornuft rundt behandling av personopplysninger. Og behandler du sensitive opplysninger med respekt, vil det lønne seg i bøtter og spann – og enda litt til!

 

Vil du vite mer om GDPR? Ta en titt på vår overlevelsesguide eller hent din kopi av vår håndbok om personopplysninger!