Som man spør får man svar. En enkel sannhet for deg som skal utforme en undersøkelse på Internett. En god undersøkelse, med riktig formulerte spørsmål, kommer til å gi deg betydelig flere svar. Svar som dessuten er retningsgivende og mulige å benytte i en videre analyse.
I denne artikkelen skal vi se på hvordan du velger mellom ulike typer spørsmål og hva du bør tenke på når du formulerer dem. Til slutt gir vi deg noen tips om hva du ikke skal gjøre. I blant er feilskjærene talende!
Noen spørsmål skal bare ha ett korrekt svar. Utform spørsmålene med radioknapper eller en nedtrekksmeny.



For spørsmål der man skal kunne velge flere ulike svaralternativer (for eksempel et spørsmål om hvilken eller hvilke aviser leser du?) bør du velge avkrysningsruter.
Dersom du vil stille flere spørsmål innen samme felt, kan du benytte et matrisespørsmål. Det fungerer utmerket dersom du vi stille et spørsmål om hvordan ulike dimensjoner (f.eks. brukervennlighet, pris, design, holdbarhet) ved ditt produkt oppleves på en skala fra 1 – 5.

Dersom du vil gi den som svarer en sjanse til å uttrykke seg med egne ord, kan du benytte åpne spørsmål. Du kan legge et åpent spørsmål direkte etter et lukket, dersom du vil ha et mer utfyllende svar.


Det er viktig at du stiller spørsmålene på rett måte, slik at svarene spørreundersøkelsen din blir mulige å bruke. La oss se nærmere på feilene du bør unngå når du formulerer dine spørsmål og svaralternativer.
– Doble spørsmål
Å stille flere spørsmål i ett spørsmål er en vanlig feil. Sjekk for eksempel dette: ”Synes du vår service og tilgjengelighet står til dine forventninger?”. Dersom svaret er ja, hvordan vet man hvilket alternativ den som svarer mente? Er det servicen eller tilgjengeligheten?
Still separate spørsmål for hvert alternativ, dersom det er viktig for deg å få kunnskap om begge.
– Faguttrykk og forkortelser
Det er lett å bli blind for sin egen fagsjargong. Det er ikke gitt at alle forstår de ordene du bruker når du snakker med dine bransjekolleger. Skriv enkelt så alle forstår. Da vil svarfrekvensen øke markant.
– Unngå negasjoner
Unngå negative spørsmål. Istedenfor å skrive: ”Synes du at vi ikke skal innføre et nytt CRM-system?”, så skal du spørre: ”Synes du vi skal innføre et nytt CRM-system?”. Gå rett på sak når du spør.
– Ledende spørsmål
Unngå spørsmål som fremhever noen av svaralternativene, såkalte ledende spørsmål. Du skal alltid stille spørsmålene slik at alle svaralternativer er like innbydende. ”Hvordan synes du det er å bruke barberhøvelen?” er altså bedre enn ”Synes du barberhøvelen er vanskelig å bruke?”.
– Vurderingsord
Hvor mye er nok? Hva skal til for at noe vurderes som bra? Hvor ofte er iblant? Ord som nok, bra og iblant er tre av mange vurderingsord du bør forsøke å unngå. Streb etter å stille presise spørsmål. Angi antall, størrelse eller mengde så eksakt som mulig, for at den som svarer skal få en oppfatning om hva du mener.
– Riktig rekkefølge på spørsmålene
Spørsmålenes rekkefølge har stor betydning for hvor mange som fullfører undersøkelsen din. Et tips er å begynne med noen enkle spørsmål. Senere kan du gå inn på de viktige og mer krevende spørsmålene. På den måten oppleves ikke disse som like vanskelige. Mot slutten av undersøkelsen runder du av med et par enkle og positive spørsmål nok en gang. Det er også lurt å gi dem som svarer mulighet til å kommentere noen åpne spørsmål mot slutten. Avslutt med spørsmål om kjønn, alder og inntekt. Dette er følsomme spørsmål, men plasseres de til sist blir de ofte besvart ”i farten”.
– Overlappende svaralternativer
Det er fort gjort at tankene slår krøll på seg når du skal konstruere svaralternativer. La oss si at du spør: ”Hvor gammel er du?”. I det øverste eksempelet ser du et overlappende svaralternativ, og et korrekt stilt spørsmål under. I hvilken rute skal du krysse av dersom du er 35 år gammel?
Hvor gammel er du?
0-15 år
15-25 år
25-35 år
35-45 år
45 eller eldre
0-15 år
16-25 år
26-35 år
36-45 år
46 eller eldre
– Manglende svaralternativer
For at undersøkelsen din skal speile virkeligheten, må det finnes fornuftige svaralternativer. Om du utelater enkelte svaralternativer, bevisst eller ubevisst, kan undersøkelsen vise en helt feilaktig trend. Derfor er det viktig å tenke nøye gjennom hvilke svaralternativer som må med for at resultatet skal bli riktig. Dersom du skal kartlegge kjøpevaner og utelater alternativet ”storhandle”, vil undersøkelsen din vise at de som svarer i stor grad småhandler. Og det er kanskje ikke hele sannheten.
– Nøytrale svaralternativer
Det er delte meninger om hva man bør gjøre med nøytrale svaralternativer som ”vet ikke”, ”verken/eller” eller ”ingen erfaring”. Mange utelater nøytrale svaralternativer for å skape et tydeligere bilde, noe som kan være effektivt i enkelte sammenhenger – som for eksempel i holdningsmålinger. Men vær varsom med hvordan du bruker dette, så ikke resultatet blir et ledende spørsmål, der du løfter frem enkelte svar på bekostning av andre. Ikke forvent at alle tar stilling til et spørsmål. Generelt bør du gi dem som svarer mulighet til å benytte nøytrale svaralternativer. Undersøkelsen din blir på den måten riktigere, ettersom deltagerne svarer ærlig når det kjennes riktig.
– Gjør det mulig å svare anonymt og presenter en policy for anonymitet i spørreundersøkelsen.
– De fleste som svarer vil gjerne få vite om resultatet. Tilby denne muligheten.
– Spør bare om det du virkelig har behov for. Gjør undersøkelsen kort og konsis, så vil flere svare.
Del denne artikkelen med andre:
LinkedIn
Facebook
Twitter