Case, Nordic Sugar og e-postmarkedsføring

Med sukker i fokus. Nordic Sugar er den ledende sukkerleverandøren på det nordeuropeiske markedet. Med fokus på både industri og sluttbruker samt aktiviteter i syv land, benyttes e-post som en samlende kommunikasjonskanal.

UTFORDRING

• Kommunisere med tre ulike forretningsområder
• Bruke sju forskjellige språk
• Få feedback til salgsavdelingen

LØSNING

• Produksjon og utsending fra Apsis Newsletter Pro
• Intern innholdsproduksjon, ekstern hjelp med design og utsending

RESULTAT

• Reduserte distribusjonskostnader
• Økt fleksibilitet og raskere kommunikasjon
• Bedre statistikk og informasjon om kunder

Mange markeder, mange språk

Nordic Sugar er markedsledende i Norden og Baltikum. Med nærmere 1 500 medarbeidere arbeider man for å tilby sukker og sukkerprodukter til industrien, fõrkunder og sluttbrukere. Mye informasjon skal nå ut – til mottakere med helt forskjellige behov og forventninger.

– Det er stor spennvidde på de ulike nyhetsbrevene, forklarer Eva Kristell, som er Product Marketing Manager på Nordic Sugar. Vi har tre ulike forretningsområder med så å si helt ulike kundestrukturer, så det kreves tre nyhetsbrev. På syv språk!

– E-post og nyhetsbrev var et naturlig valg for oss, sier Eva Kristell. Det handler delvis om rent praktiske spørsmål. Vi må produsere relevant informasjon til de ulike mottakergruppene, og vi må distribuere den på en fornuftig måte. Og da er e-post både praktisk og kostnadseffektivt.

Innholdet skapes internt, designen eksternt

I dag har Nordic Sugar rutine på nyhetsbrev. Den første kontakten med Apsis ble tatt allerede i 2005 – et forsøk på å nå ut i et nytt medium som slo godt an.

– Vi begynte i liten skala og sørget for å bygge erfaring internt. Med tiden lærte vi oss mer og mer om hva vi skulle gjøre for å nå ut på rett måte til rett mottaker, og da har også e-postmarkedsføringen vokst i betydning for oss.

Arbeidsprosessen har blitt endret fra bunnen av. Fra å arbeide med et mer tradisjonelt kundeblad med lange gjennomløpstider for produksjon, trykk og distribusjon, er det i dag en raskere prosess med nyhetsbrev som preger Nordic Sugars markedsføringskommunikasjon.

Vår fleksibilitet har økt, og vi kan arbeide tydeligere med våre ulike varemerker i og med at vi har ulike brev til ulike grupper, forklarer Eva Kristell.

Markedsavdelingen får inn materiale fra andre deler av virksomheten, som informasjonsenheter i andre land og fra ledelsesgruppen. Når alle artikler og alle bilder er på plass, overlates arbeidet med å skape og sende brevene til andre.

Og her finner vi en av nøklene til fremgang for Nordic Sugar: man har ikke forsøkt å gjøre alt selv. Fokus ligger på å skape et bra innhold som kjennes relevant for mottakerne. Deretter overlater man design, produksjon og utsending av brevene til en ekstern samarbeidspartner.

– Vi kan konsentrere oss om det vi gjør best, samtidig som vi sørger for å få bra statistikk på alt vi gjør. Det er viktig å kunne gi feedback til salgsavdelningene i tillegg til å gi dem konkrete muligheter til å arbeide videre med resultatene vi får fra nyhetsbrevene. Vi hadde fått vansker med å ferdigstille designen og utsendingen i tide med de personalressursene vi har i dag, så dette er en bra løsning for oss. Samtidig er det en utfordring å arbeide med mange ulike språk, forklarer Eva Kristell. Vi har løst dette gjennom å samle alt materiale og deretter skape et grunnbrev på engelsk. Når dette er klart oversetter vi det til de andre språkene. Da vet vi at det blir bra kvalitet i alle ledd.

En viktig del av planleggingen er å finne en passende utsendingsfrekvens.

– Vi har bestemt oss for å sende våre nyhetsbrev fire ganger per år. Det kjennes som en rimelig målsetning for oss, samtidig som vi vet at vi da kan fylle hvert brev med et innhold som er relevant.

Strategier som gir resultat

Med tre helt ulike kundegrupper kreves det mer enn en enkelt strategi for å nå frem med relevant informasjon. Nyhetsbrev til industrien er mer tradisjonelle og fokuserer på produksjonsinformasjon og bransjenyheter, mens andre nyhetsbrev har mer direkte tilbud i tillegg til en økt interaksjon med mottakerne.

– Når det gjelder våre nyhetsbrev til sluttkunder, som f.eks. våre fõrprodukter for hester, så arbeider vi mye med konkurranser som en måte å engasjere våre lesere på. Det kan være enkle saker, som utlodding av billetter – men det gir tydelige resultater.

Det viktige for oss er å kommunisere på rett måte med rett mottaker, avslutter Eva Kristell. Når vi sender relevant informasjon kjenner vi at vi kan gi våre lesere noe, samtidig som vi får mye tilbake i form av statistikk og kundeinformasjon.

Sharing is caring: LinkedIn Facebook Twitter

Strategic Services: tjenesten som løfter din e-postmarkedsføring

Å arbeide med nyhetsbrev er både svært enkelt og svært vanskelig. Det er enkelt å skape brev, å sende dem i vei og å få bra resultat. Men det kan samtidig være svært vanskelig å ta steget videre, utvikle sin e-postmarkedsføring og integrere den med andre kanaler for å få større effekt. Løsningen kan være en gjennomtenkt strategi.

– Nå for tiden er e-postmarkedsføring en del av hverdagen for de fleste bedrifter. Våre kunder er både driftige og dyktige, og vi er stolte over å få samarbeide med så mange kreative mennesker, forklarer Anna Torkelstam på Apsis After Sales-avdeling.

Anna er ansvarlig for den hurtigvoksende avdelingen. Her arbeider et titalls medarbeidere med utdanninger, komplekse kundecases – og strategier. Hun merker en stor interesse for tjenestene.

– Ja, det er helt klart mange som er modne for neste steg. Nå vil man sette opp konkrete mål. Og når målene er tydelige, finnes det ingen annen kanal som er like bra på å oppfylle dem som e-post. Det gjelder å både bruke teknologien til fulle i tillegg til å arbeide med strategi på en tydeligere måte. Og det kan vi hjelpe til med.

Mange arbeider allerede i dag med en detaljert plan for sine nyhetsbrev. Hva er forskjellen på å utarbeide en strategisk plan?

– Det er egentlig to helt ulike saker som absolutt ikke utelukker hverandre. En plan sier kanskje når man skal sende og hva man skal ha med i hvert brev. Men en bra strategi starter der planen slutter, og tar sitt utgangspunkt i hva det er man vil oppnå. Når du jobber med en strategi har du alltid konkrete mål – og deretter anpasser du deg etter hvert for å kunne oppnå eller overtreffe målene.

Hva kan Apsis hjelpe til med?

– Mange tror sikkert at vi først og fremst er en teknisk leverandør som sørger for at våre kunder kan skape og sende nyhetsbrev enkelt og sikkert. Men med årene har vi skaffet oss en dypere kunnskap om hvordan e-postmarkedsføring fungerer i praksis, sier Anna.

– Jeg synes at en av de viktigste sakene om man vil utvikle sin e-postmarkedsføring er at man bør ta steget fra å arbeide ifølge trial-and-error-prinsippet. Man lærer seg mye gjennom å gjøre feil – men det er jo tross alt bedre å unngå feil fra starten av. Når man stoler på velprøvd kunnskap vil man havne rett med en gang. Vi vet hvor fallgropene finnes. Vi vet hva som må gjøres for å nå målene. Og vi kan vise konkret hvordan nettopp du skal gjøre det for å nå frem.

Til hvem retter denne tjenesten seg mot?

– Alle har egentlig nytte av gjennomtenkte strategier, og nettopp denne tjenesten kan tilpasses både små og store bedrifter. Man ser resultat raskest i bedrifter med korte beslutningskanaler, men det spiller ingen rolle om man selger til bedrifter eller sluttbrukere. Alle har nytte av en bra strategi.

Når vi snakker om mål så kan det være forskjellige definisjoner av målet

– Mange vil naturligvis øke antallet abonnenter på nyhetsbrevet. Men dette er ofte et delmål for å forbedre trafikken til egen nettside. Og det er i sin tur også et delmål som har som formål å øke konverteringsgraden – man vil helt enkelt ha flere gjennomførte salg eller bestillinger.

Men det er bare én av metodene til å nå dit på. En annen vei er å øke sitt nærvær i sosiale medier, og å jobbe med å integrere andre markedsføringstiltak i nyhetsbrevet. Vi som arbeider med Strategic Services krever et ganske stort engasjement fra bedriften som benytter tjenesten – men på andre siden vil det gi mye tilbake.

Hvordan går det til rent praktisk?

– Alt starter med at vi sammen ser etter hvilke ressurser som finnes og hvilken modenhet som finnes innen bedriften. Deretter setter vi opp mål og lager en konkret roadmap.
Etter at vi har startet prosessen, holder vi løpende kontakt under året og stemmer av planene med hvordan det ser ut i virkeligheten. Alt vi gjør implementeres direkte i kundens virksomhet. Vanligvis har vi en times telefonmøte hver måned der vi går igjennom innsatsen, resultater og planer for neste måned. Vårt arbeid gir resultat – tydelige og konkrete resultat!

Til slutt – hvis jeg er interessert, hvordan går jeg frem?

– Skriv til oss på aftersales@apsis.com så tar vi kontakt med deg. Vi vil hjelpe flere bedrifter å utvikle sin e-postmarkedsføring!

Sharing is caring: LinkedIn Facebook Twitter

E-post, den vanligste aktiviteten på Internett

Bruker du Internett? Da bruker du med stor sannsynlighet også e-post. Det er nemlig den vanligste daglige aktiviteten blant Sveriges internettbrukere, ifølge rapporten ”Svenskarna och Internet”.

E-posten er sannsynligvis den kommunikasjonskanalen som har blitt erklært død flest ganger. Hver gang noe nytt dukker opp – som f.eks. Instant Messaging, Facebook eller Twitter – så flakser pessimistene opp.

Men på en eller annen måte klarer e-posten å ignorere de dårlige nyhetene, og gjør i stedet det motsatte.

Nylig ble rapporten ”Svenskarna och Internet 2011” publisert, og er en stor undersøkelse om folks vaner på Internett. I rapporten blir det stilt spørsmål om hva man egentlig gjør på Internett – og hvor ofte man gjør det. Og her finner vi som er interessert i e-post noen gullkorn.

Det er nemlig tydelig at e-post er en av de viktigste aktivitetene på Internett, uansett hvordan man vinkler det.

Hvem bruker Internett?

Først tar vi en kikk på hvor mange som bruker Internett. Nesten alle, viser det seg.

• 83 % av hele befolkningen bruker Internett (3-100 år).

• I gruppen 18-65 år bruker 96 % Internett.

Dette gjør svenskene til et tilkoblet folk. Vi – og våre nordiske naboer – ligger i verdenstoppen når det gjelder infrastruktur og antall hushold som har tilgang til Internett. Vi har såpass mange brukere at vi egentlig ikke ser noen økning i antallet brukere – men det er tydelig at vi bruker stadig mer tid på Internett. Samtlige aldersgrupper øker nærværet sitt på Internett – og det finnes ingen tegn på noen form for avmatting.

… og hva gjør vi der?

Videre blir det spurt hva man gjør på nettet. Det skiller seg en god del avhengig av hvor ofte man gjør noe – svært mange bruker for eksempel en nettbank, men majoriteten gjør sine bankærender ved et enkelt tilfelle under en måned.

Hvis vi ser på de sakene man gjør en og annen gang, så finnes det en sak så og si alle gjør: de bruker Google. Men nesten like mange – 95 % – skriver eller leser e-post.

Altså: nesten alle svenskene bruker e-post fra tid til annen.

Det blir også spurt om saker man gjør hver dag. Da er det plutselig ganske få saker som stikker ut. Avislesing og sosiale nettverk ligger høyt (35 %) og nyhetssøk på 44 %. Hele 56 % søker på Google daglig.

Men det rekker allikevel kun til en andreplass. Det som de aller fleste bruker Internett til på daglig basis er nemlig e-post. Hele 64 % av alle som bruker Internett sjekker innkurven sin hver dag.

Altså: du som arbeider med e-postmarkedsføring har svært gode muligheter til å nå ut med aktuelle tilbud. Bedre enn noen annen digital kommunikasjonskanal.

… og hvor er man?

Den mobile revolusjonen setter sine spor. Stadig flere har mobiltelefon med tilkobling til Internett – og vi bruker våre tilkoblinger. Det er en sterk økning av andelen brukere det seneste året, og selv om det er en overvekt av yngre brukere er økningen tydelig i alle aldersgrupper.

Det har skjedd en meget sterk utvikling de seneste årene, og det har medført at bruken av Internett stort sett har økt. Det er altså ikke slik at den mobile bruken konkurrerer med annen bruk hjemme eller på kontoret, men at den er et komplement. I gjennomsnitt er de mobile Internettbrukerne tilkoblet fire timer i uken, og mange passer på å lese e-posten sin i mobilen. Den tekniske utviklingen har gjort at e-post i dag fungerer bra i mobilen – men du som avsender bør tenke over hva det innebærer at dine brev blir lest mobilt.

Hva betyr dette for oss som arbeider med e-postmarkedsføring?

• Vi kan se at stadig flere bruker Internett i økende grad.
Samtidig kan vi kjenne oss overbeviste om at e-post er en sentral del av folks benyttelse av Internett – og at alt tyder på at det vil fortsette å være det.

• Det finnes mye som taler for at sosiale medier fungerer best som et komplement til e-postmarkedsføring snarere enn markedsføringskanaler på egen hånd – i alle fall for å nå en majoritet av internettbrukerne.

• Du bør tenke ut en strategi for å håndtere at stadig flere leser nyhetsbrev i mobilen. Det kan vise seg å være en svært positiv forandring – men du bør være forberedt på at det er her og at det kommer til å påvirke din markedsføring!

Kilde: ”Svenskarna och Internet 2011”. Rapporten er utgitt av .SE (Stiftelsen för Internetinfrastruktur), en uavhengig ideell organisasjon som arbeider for en positiv utvikling av Internett i Sverige. .SE er ansvarlig for det svenske toppdomenet .se på Internett, med registrering av domenenavn samt administrasjon og teknisk drift av det nasjonale domenenavnregisteret.

Rapporten finnes tilgjengelig for nedlasting på http://www.iis.se/docs/SOI2011.pdf

Sharing is caring: LinkedIn Facebook Twitter

Situasjoner der du lettest kaprer flere abonnenter

I tidligere artikler har vi pekt på hvor stor betydning endringer i abonnementsboksen kan ha. Hvordan plassering, fargevalg og tekst kan få antallet nye abonnenter til å enten skyte til værs eller synke til bunns. Men hvilke andre metoder har vi for å skaffe oss flere abonnenter?

Tenk deg en organisasjons kontaktmuligheter med omverdenen som et felt der to sirkler overlapper hverandre. Da trer spillebanen for abonnementstilbudet frem.

Men om vi isteden illustrerer møtet og spillebanen med spissere former, kan vi bygge en hypotese rundt at potensialet for at noen skal abonnere er størst ved ett spesifikt tilfelle, nemlig akkurat der spissene møtes. Om du tenker på den måten, blir spillebanen mindre, men effekten større. Kunsten er å identifisere de unike mulighetene i ulike situasjoner. I så måte gjelder det også å avdekke nye situasjoner der du kan skaffe deg abonnenter.

Jo lengre tid et menneske har på å tenke over saken, jo større er risikoen for at ingenting skjer.

Ok, du bør ikke se på den overskriften som en livsfilosofi som passer i alle tilfeller. Naturligvis kan folks oppfatning av noe blir bedre, dersom de får tid til å tenke seg om lengre. Men når det gjelder å skaffe abonnenter, kan metoden være veldig effektiv. Den store fordelen med metoden er at den tar deg forbi folks latskap, usikkerhet og dårlige minne. At noe ikke skjer, fordi man skal tenke på det.

Her er noen eksempler på situasjoner der
du kan skaffe deg flere abonnenter

Har du tenkt på hvor forskjellig effekten kan bli, basert på når og hvordan du tilbyr noe? Vi har snakket om at det er bedre å plassere abonnementboksen tidlig enn sent, ofte isteden for sjelden (og at vi tar hensyn til hvor det er relevant). Vi har også tatt opp hvordan vi skal motivere folk til å fylle inn e-postadressen sin. Det samme gjelder for andre situasjoner. Selv om tilbudet er der, betyr det ikke at noen hopper på det.

Det hele handler om å finne rett tid og sted, og legge frem forslaget enkelt og på en måte som gjør det vanskelig å unngå. Glem heller ikke det vi har skrevet om i en tidligere artikkel, begynn internt. Sørg for å forankre tenkemåten og metoden hos de ansatte som skal utøve det.

Arrangementer/messer, salgsmøter

For messer gjelder spesielle forutsetninger. Du treffer en masse mennesker, mange av dem har du ikke hatt kontakt med tidligere. De kommer frem til din stand og er eller blir interesserte. På et salgsmøte er forholdene omtrent like, selv om du oftest allerede har hatt kontakt med dem du skal treffe.

Du informerer om din virksomhet. Kanskje går du til og med så langt at du forteller om nyhetsbrevet deres. Om reaksjonen er positiv, ber du personen gå inn og registrere seg neste gang han eller hun har tilgang til en datamaskin. Dermed passerte du tidspunktet der potensialet er størst for å få en ny abonnent. Herfra vil minnet om ditt forslag om å abonnere bare blekne, og til slutt glemmes helt. Det du egentlig skulle gjort, var å snu din datamaskin mot personen og be han eller hun fylle inn e-postadressen sin i abonnementsboksen. Du må være tydelig på at abonnementet ikke er bindende og at man kan avslutte det med et tastetrykk. Hvorfor la den interesserte bestemme seg ved en senere anledning, når beslutningen kan fattes på sparket og ikke koster noe?

Telefonsamtaler

I dette tilfellet snakker vi om en form for salgs- eller informasjonssamtale. Situasjonen har visse likheter med den forrige. Den store forskjellen er at du ikke kan snu din egen datamaskin mot den du prater med, og be dem fylle inn e-postadressen sin. For at ikke muligheten skal gå tapt, kan du selv tilby deg å fylle inn e-postadressen til vedkommende i abonnementboksen.
Ettersom beslutningsmakten alltid ligger hos kunden, som kan velge å ikke bekrefte abonnementet, er veien kort til å akseptere tilbudet.

Sosiale medier

Sosiale medier brukes ofte for å pushe informasjon til et større publikum, altså som et massemedium. Andre ganger brukes det for å lytte og noen ganger som medium for dialog. Selvsagt kan du, for eksempel via Twitter, formidle at du har et nyhetsbrev som man kan abonnere på. Men det finnes muligheter som gir større effekt.

Brorparten av potensialet i sosiale medier finner du i ”communities” – sosiale fellesskap. Ta Facebook som et populært eksempel. Her har du en strålende mulighet til å kapre folk akkurat på det tidspunktet du er mest interessant for dem. Legg inn et skjema for å tegne abonnement direkte på Facebook-siden din. Du kan til og med gå så langt som å la skjemaet ligge helt først på siden din. Hvor effektivt det er, handler selvsagt om hvordan du bruker Facebook og hva slags besøkende du lokker til siden din. Lokker du bare til deg eksisterende abonnenter, blir effekten liten.

For den som vil prøve seg på mer møysommelig, manuelt arbeide, kan det lønne seg å være aktiv på for eksempel Twitter og lete etter potensielle abonnenter som er interesserte i det du tilbyr. For å lette arbeidet, kan du sette opp automatisk overvåkning av ulike nøkkelord. Selger du montersystem for messer, kan du for eksempel overvåke Tweets med nøkkelfrasene ”flotte montre”, ”innred på messer” eller ”designede vegger”, osv.

Kontoret/butikken

Ja visst, kundeklubber og bonuskort har allerede en et innbygget nyhetsabonnement. Men ingenting tilsier at andre ikke skal kunne tilby sine besøkende et abonnement på sparket. Det trenger ikke være komplisert, det holder med en datamaskin i resepsjonen, i lobbyen eller på venterommet. For å oppfordre til handling, er det ekstra effektivt når en resepsjonist anbefaler nyhetsbrevet.

Kanskje finnes det andre, svært gode muligheter til å skaffe seg abonnenter, som ingen andre har tenkt på? Noe som er helt åpenlyst, som nesten er for godt til å være sant?

Hva er dine fremtidige suksessarenaer og muligheter?

Sharing is caring: LinkedIn Facebook Twitter

Sant og usant om e-postmarkedsføring

Det populære tv-programmet ”Mythbusters” undersøker vandrehistorier for å se om de har noe sannhetsgehalt. Som oftest er myten nettopp bare en myte, men en gang i blant ligger det mer enn et fnugg av sannhet i historiene.

Det finnes mange myter og halvsannheter om e-post. Vi retter søkelyset mot noen av de vanligste, og tar en titt på om de stemmer. Hva er egentlig sant og usant om
e-postmarkedsføring?

Myte 1: E-posten er død, eller i det minste døende

E-post har fått dødsdommen mer enn én gang, og har gjenoppstått like mange ganger. Hver gang en ny kommunikasjonskanal blir til, erklæres det klart og tydelig at e-posten vil forsvinne. Men hver gang blir e-posten værende som en selvsagt del av vårt daglige liv. En amerikansk studie viser at andelen mennesker med tilgang til Internett, som benytter e-post en gjennomsnittlig dag, har økt med 15 % mellom 2002 og 2008. Dette til tross for – eller kanskje takket være – at sosiale medier ble grunnlagt og fikk sitt gjennombrudd i denne perioden.

Myte 2: Personlige e-poster er ikke verdt bryet – send den samme til alle

Segmentering, filtrering, og personliggjøring. Kjært barn har mange navn. Men i akkurat dette tilfellet er det sjelden noen av navnene blir nevnt. Mange e-postmarkedsførere sender samme brev til alle mottagere, uten å benytte seg av kunnskap om bosted, alder eller kjøpshistorikk.

Men lønner det seg? Er det verdt bryet? Ja, definitivt! Generelle nyhetsbrev – altså de som ikke er segmentert på noe vis – har en gjennomsnittlig åpningsfrekvens på 26 %. Transaksjonsmeldinger derimot, de høyst personlige, åpnes av 70 % av mottagerne. Jo mer personlig og relevant du blir, jo høyere åpningsfrekvens vil du få.

Myte 3: Fungerer det, så send mer!

Det er lett å tenke at man bør ri på fremgangsbølgen. La oss si at man gjør en utsendelse hver måned, som resulterer i et salg på 25.000 kroner. Det er et bra resultat, men det kan kanskje bli bedre? Da burde jo to utsendelser i måneden doble salget? Og sender vi ukentlig, kan vi vel dra hjem et salg på 100.000?

Nei, ikke akkurat. Det finnes et brytningspunkt. Hvor ditt er, ser du sannsynligvis svært tydelig i statistikken. Men det er vanskelig å vite hvor brytningspunktet er, uten å teste. Du skal altså ikke være redd for å sende ut e-poster, så lenge de er relevante. Men tenk nøye etter hva du sender og hvor ofte.

Myte 4: Det holder å teste internt

Når utsendelsen er klar, sender vi den til noen medarbeidere, som sjekker at alt ser bra ut. Så er det bare å justere og sende i vei. Det holder vel?

Jo, slik er det ofte i praksis. Men et virkelig godt resultat krever en annen type testing. Skal du få et pålitelig resultat av en test, må du gjennomføre den på noen av mottakerne dine. Det enkleste er å gjøre en split-test, der du sender ut to eller flere versjoner av samme brev til en liten del av mottakerlisten din. Da kan du se hvilken versjon som gir best resultat.

Myte 5: Flere mottakere gir bedre resultat

Tanken om at jo flere mottakere, jo bedre resultat, ligner tanken om at jo høyere frekvens jo bedre resultat. Det er en slags logikk i at det er dobbelt så bra å sende til 20.000 mottakere sammenlignet med 10.000 mottakere. Men resultatet er sjelden lineært. Ofte faller åpningsfrekvensen i takt med at antallet mottakere øker.

Er det dermed dumt å ha mange mottakere? Nei, absolutt ikke. Men det krever at du tenker deg om og at du streber etter å gi hver mottaker noe han eller hun virkelig er interessert i. Vi snakket tidligere om verdien av relevans – jo mer personlig du er, jo større sjanse har du for å lykkes. Det er ikke antallet mottakere i seg selv som er interessant, men hvor godt du kommuniserer med hver enkelt av dem.

Myte 6: Man kan absolutt ikke sende e-post i helgen

Vi snakker ofte om å finne det optimale utsendelsestidspunktet. Det diskuteres flittig om det er best eller verst å sende ut noe i begynnelse, midten eller slutten av uken, eller om formiddagen er bedre enn ettermiddagen. Ulike tidspunkter og dager passer best for ulike bransjer, men generelt sett er det i midten av uken åpningsfrekvensen er på sitt høyeste. Det er også disse dagene det sendes ut flest brev.

Men i helgen er det stille, for da driver man ikke med e-postmarkedsføring. Eller hadde det kanskje vært en god idé? Mange leser faktisk e-post også når de har fri. En amerikansk undersøkelse viser at 34 % sjekker sin jobbrelaterte e-post i ferien. Det er sikkert minst like mange som gjør det i helgen.
Noen ganger er det best å tørre å sende ut da konkurransen om oppmerksomheten er minst!

Myte 7: Man kan aldri bruke ordet ”gratis”

Ordet ”gratis” er ofte kinkig å bruke i markedsføringssammenheng. Verst er det i e-postmarkedsføring. Da risikerer du at utsendelsene dine ikke kommer lenger enn til spamkurven.

Sant eller usant? Vi kan si at det er en sannhet med modifikasjoner. Mange spamfiltre kontrollerer innholdet i brev som sendes ut og heiser varselflagget ved en lang rekke ord. ”Gratis” er ett av de følsomme ordene, det samme er navn på reseptbelagte medisiner eller ord som har med finansielle tjenester å gjøre.

Derfor er det absolutt mulig at du får problemer med utsendelsen din, dersom du bruker denne typen ord. Samtidig skal vi ikke glemme at ord kun er ett av flere parametere et spamfilter tar hensyn til. Ordene ses i sammenheng, og er det ikke andre ting ved utsendelsen som stikker seg ut, er det ikke sannsynlig at det blir stoppet.

Kort sagt: Er du seriøs i det du gjør, har du svært gode sjanser for å lykkes i din e-postmarkedsføring. Gjør det til en vane å teste utsendelsene dine mot de vanligste spamfiltrene, så du er på den sikre siden før du sender!
Kort sagt: om du är seriös med vad du gör så kommer du att ha mycket goda chanser att lyckas med din e-postmarknadsföring. Ta för vana att testa dina utskick mot de vanligaste spamfiltren så att du vet att du är på den säkra sidan innan du skickar!

Sharing is caring: LinkedIn Facebook Twitter

Ett av de mest populære og effektive verktøyene for å analysere og evaluere kundeadferd

Alle markedsførere har som mål å forstå sitt publikum og sine kunder bedre. Ett av de mest populære og effektive verktøyene vi har for å analysere og evaluere kundeadferd, er RFM-modellen. RFM står for ”Recency” (Dato), ”Frequency” (Frekvens) og ”Monetary Value” (Verdi) – eller dato for kundens siste kjøp, hvor ofte kunden handler og verdien av kundens kjøp.

La oss først ta en titt på hva som skjuler seg bak hver bokstav i RFM-modellen.

Recency (Dato)

Denne delen av verktøyet blir brukt til å avdekke kundens siste bestilling. Hver kunde blir plottet inn i tidsintervaller basert på sitt siste kjøp. Tidsintervallene er tilpasset den enkelte virksomhets forretnings- og kjøpssyklus. Normalt blir kundene plottet inn i fem ulike tidsintervaller.

Dersom kundene handler mer enn én gang, vil man finne dem igjen i mer enn ett tidsintervall.

Frequency (Frekvens)

Kunnskap om hvor ofte en kunde handler hos deg, er avgjørende for en markedsfører. For enkelte produkter er syklusen lang, det vil si at kunden handler sjelden. Dersom du selger forbruksvarer, er syklusen imidlertid mye kortere.

Dersom vi kombinerer ”recency”, kundens siste kjøp, med ”frequency”, hvor ofte kunden handler, og setter det inn i en matrise, vil det se slik ut:

Horisontalt ser du tidsintervallene, som er satt til seks måneder og korresponderer med forretnings- og kjøpssyklusen til virksomheten eksempelet er hentet fra. Den vertikale kolonnen viser hvor mange kjøp kundene har gjort, og er basert på virksomhetens forretningsplan.
Hver kunde passer inn i et krysningspunkt mellom den horisontale og vertikale kolonnen, som forteller hvor mange kjøp de har gjort totalt og når de gjorde sitt siste kjøp. Det er for eksempel 13 personer som har handlet tre ganger i løpet av sin tid som kunde hos selskapet, og deres siste kjøp skjedde for mellom 13 og 18 måneder siden.

Kunder som bare har handlet én gang, er ofte førstegangskjøpere. I dette tilfellet betyr det at du bør drive mer pågående i markedsføring ovenfor de 21 kundene matrisen viser har handlet kun én gang de siste seks månedene.

På den andre siden kan du sannsynligvis anse kundene som ikke har gjort noen gjenkjøp på mer enn 25 måneder, det vil si fem kjøpssykluser, som tapte. Det var noe ved produktet ditt som i utgangspunktet ikke appellerte til dem.

Dine mest verdifulle kunder er de 20 som matrisen viser at har handlet fem ganger eller mer, og som gjorde sitt siste kjøp i løpet av de siste seks månedene. De er faste kunder, som er gode ambassadører for produktet ditt. Det trengs minimalt med markedsføringsinnsats for å sikre at de handler igjen.

Det er imidlertid verdt å målrette markedsføringen mot kundene som normalt handler ofte, men som ikke har gjort noen kjøp i de siste par tidsintervallene. Finn ut om de har faset ut av markedet for ditt produkt, eller om noe trigget dem til stoppe å handle.

Monetary Value (Verdi)

Det tredje aspektet i RFM-modellen er kroneverdien, eller livstidsverdien, kunden har for din merkevare. Hvor mange av kundene som har handlet fire ganger, er for eksempel verdt 150 Euro eller mer? Intervallene er basert på prisen på produktet ditt og gjennomsnittlige ordrestørrelser, som gjør at du kan plassere en kunde i rett verdiboks.

De mest lønnsomme kundene er de som skårer høyt på alle tre RFM-aspekter. Dette er kundene som kjenner, har tillit til og er glade i merkevaren din. Dem kan du bruke som hjelp i markedsføringsinnsatsen ovenfor dem som skårer lavt på alle aspekter, særlig ovenfor førstegangskjøperne.

Du bør ha en egen markedsføringsplan for hvert segment. Å behandle alle likt, eller enda verre, å behandle alle som potensielle kunder, er å gjøre både deg selv og dine lojale kunder en bjørnetjeneste. Ved hjelp av RFM-modeller og analyseteknikker, kan du både bli bedre kjente med ditt publikum, samt utforme målrettede budskap og strategier for hver enkelt kundegruppe.

Om forfatteren

Kelly er en erfaren strategisk rådgiver, med bakgrunn fra et ledende, amerikansk foretak, og er kjent for å oppnå resultater på vegne av sine kunder. Hun har inngående kunnskap om online-markedsføring, særlig e-postmarkedsføring, og hvordan det passer inn i det overordnede landskapet. I sin nåværende rolle i Apsis, hjelper Kelly kundene med strategisk optimalisering av sine e-postkampanjer, samt å styrke avkastningen (ROI) gjennom implementering av RFM-modellen.

Sharing is caring: LinkedIn Facebook Twitter

Å lykkes med e-postmarkedsføring – fem nøkler til fremgang

For at e-postmarkedsføringen din virkelig skal ta fart, kreves både anstrengelser og analyser. Begynn med å ta pulsen på markedsføringen din i dag, så du vet hvor du står. På den måten får du en grunnverdi å gå ut ifra når du går gjennom trinnene under.

Det finnes fem nøkkelfaktorer som legger grunnlaget for fremgangsrik e-postmarkedsføring:

1. Definer målene dine

Hvilke forretningsmål har du? Hva vil du oppnå med e-postmarkedsføring? Uansett hvilke svar du kommer frem til, bør du arbeide med å gjøre målene så tydelige som mulig og sørge for at alle som arbeider med e-postmarkedsføring kjenner til dem.

Du bør også ta ytterligere ett skritt og sette opp mål for hver kampanje du gjennomfører, for å forme budskapet ditt etter mottagerne.

2. Definer mottagerne dine

Hvorfor tror du at mottagerne dine bestemte seg for å abonnere på dine brev? Hva forventer de seg? Hvilke av mottagerne dine har størst potensial for å gi deg den responsen du vil ha på en kampanje?

Gjennom å analysere hva mottagerne dine foretrekker, kan du få verdifulle tips om hvordan du skal utforme meldingene dine – samtidig som du kan legge dine forventninger til resultater på et realistisk nivå.

3. På vegne av dine abonnenter, svar på spørsmålet: ”Hvorfor er dette interessant for meg?”

For at du skal oppnå et godt resultat, må tekst og design helt klart fokusere på fordelen for abonnentene. Budskapet skal være knyttet til målene dine.

Om du ikke oppnår begge formål, bør du tenke over om du skal sende ut akkurat denne meldingen.

4. Kjør tester

Tester hjelper deg å finne rett budskap, frekvens, utsendelsestid og mye mer. Gjennom å kjøre tester vil du lære deg mer om hva mottagerne dine vil få ut av din e-postmarkedsføring.

5. Overvåk resultatene og gjør regelmessige analyser

Gjennom å kontinuerlig overvåke og analysere resultatene, vil du få de nødvendige ressurser og forståelse fra ledelsen for at e-postmarkedsføring er viktig. Det vil også hjelpe deg til å korrigere kursen, så du hele tiden møter dine abonnenters forventninger og behov.

Det finnes mange verktøy som hjelper deg å evaluere resultatene. Du kan blant annet benytte deg av din ESP (Email Service Provider – Apsis, for eksempel), et webanalyseverktøy, et CRM-system eller en e-handelsplattform.

Kelly, som har skrevet artikkelen, jobber på After Sales-avdelingen på Apsis’ hovedkontor i Malmö – med fokus på strategiske tjenester. Om du vil vite mer om strategisk arbeid med e-postmarkedsføring, er du hjertelig velkommen til å kontakte aftersales[at]apsis.com

Del denne artikkelen med andre:

LinkedIn Facebook Twitter

Kjøpe adresselister for e-post, kan man det?

Mange lurer på om man kan kjøpe lister med e-postadresser, som kan benyttes i markedsføringsøyemed.

Svaret er både ja og nei. Ja – det er mulig å kjøpe. Men nei – det er ingen god idé, og i de fleste tilfeller er det heller ikke tillatt.

Men hvorfor? Spørsmålet er berettiget dersom man ser på det fra et tradisjonelt markedsføringsperspektiv. Det finnes likheter mellom for eksempel DM – adressert direktemarkedsføring – og e-postmarkedsføring, som gjør at det er lurt å avklare begrepene.

De to markedsføringsmetodene er kanskje ikke søsken, men i det minste søskenbarn.

De byr på personlig adressert markedsføring med målbar effekt. Men samtidig som de ligner hverandre, er det store forskjeller mellom dem.

Det gjelder ikke bare det opplagte, at DM er et analogt medium mens e-post er digitalt. Nei, de største forskjellene handler om synet på mottagerne og hvilken type kontakt man har med sine lesere.
Om du vil gjøre en utsendelse på papir og sende den i posten, kan du enkelt kjøpe navn og adresser til din tiltenkte målgruppe. Det er raskt, praktisk og effektivt, og gir normalt relativt bra avkastning på investeringen.

Det er et etablert system som er blitt finslipt over lang tid. Og selv om e-post knapt kan sies å være en nykommer på arenaen, er det et medium som fortsatt utvikles og blir en stadig sterkere komponent i markedskommunikasjonen til mange foretak.

Mange som tar skrittet fra DM til e-postmarkedsføring, blir derfor overrasket når de forstår at det med adresser overhodet ikke fungerer på samme måte.

Det er to grunnleggende forskjeller:

• Lovgivningen
• Relasjonen til mottageren

Loven: Du får ikke sende til hvem som helst

Den første forskjellen står i loven. Ifølge Markedsføringsloven er det nemlig bare tillatt å sende kommersiell e-post til mottagere som aktivt har bekreftet at de vil ha brev fra den aktuelle avsenderen. Det innebærer at du i praksis kan kjøpe en adresseliste, men at du ikke kan bruke den, ettersom individene på listen ikke har gitt sitt samtykke til å motta e-post fra deg.

Men hva med upersonlige bedriftsadresser, altså adresser som ikke kan kobles til individer – kun et foretak? Slike adresser er typsik info@ og post@. Vi er da inne i en gråsone. Men selv om det ikke er eksplisitt forbudt, bør du spørre deg om du virkelig vil bevege deg i en juridisk gråsone. Apsis har derfor valgt å legge seg på en linje der vi ikke tillater våre kunder å kommunisere mot slike adresser, så lenge man ikke har samtykke fra hver enkelt av adressene.

Relasjonen: Du vil ikke sende til hvem som helst

Man må altså finne andre måter å skaffe seg adresser på. Ved første øyekast kan virke som en tungvint prosess og negativt for e-postmarkedsføringen. Men det er egentlig motsatt: Det er en styrke. For snur man på det, innebærer lovteksten at alle du sender til faktisk vil at du skal gjøre det. Du tvinger ingen til noe som helst. Du kommuniserer med en gruppe mennesker som er positivt innstilte til deg og ditt budskap.

Og det utgjør en vesentlig forskjell.

Det er nemlig betydelig eneklere å kommunisere med noen som i utgangspunktet er positivt innstilt. Og det gjør at du kan sende ut til betydelig færre mottagere, men likevel få et godt resultat.

Du får altså ikke sende ola.nordmann@foretaket.no, om ikke Ola har gitt deg tillatelse. Men vil du egentlig sende til Ola om han ikke vil ha brevene dine? Er ikke risikoen stor for at han får et negativt bilde av foretaket ditt?

Jo, mange tar det ille opp om de får e-post de ikke har bestilt. Mottagerne er betydelig mer følsomme når det gjelder e-post man ikke har bedt om, sammenlignet med for eksempel adressert reklame i postkassen.

E-postmarkedsføring krever derfor et annet syn på relasjonen mellom avsendere og mottakere.

Snarere enn å sende informasjon som du gjetter at er interessant, deltar du i en kommunikasjon med dine mottagere.

Du er nødt til å gå den lange veien og samle abonnenter én for én. Det er kanskje hakket mer tungvint enn å kjøpe en liste med adresser, men belønningen kan også bli så mye større.

Ikke glem at de som abonnerer faktisk vil at du skal sende informasjon til dem, og at de synes at e-post er en god måte å holde kontakten på. Les mer i vår artikkel her:
http://www.apsis.se/marknadsforing/undersokning-kunder-vill-ha-information-via-e-post/

Om du vil ha tips om hvordan du får lesere, les mer om å skaffe abonnenter her:
http://www.apsis.se/e-postskolan/e-postskolan-2010-del-2-att-fa-prenumeranter/

Del denne artikkelen på LinkedIn Facebook Twitter

Hvordan kan integrasjoner styrke e-postmarkedsføringen din?

Kan én pluss én bli mer enn to? Ja, når det gjelder programvare kan det definitivt være slik.

Når to separate programmer eller programvaretjenester kan brukes sammen, skapes mange positive effekter – både for enkeltpersonene som benytter systemet og for foretaket som får en mer effektiv arbeidsflyt i organisasjonen.

En integrasjon innebærer ofte at man kan fortsette å arbeide med det programmet eller systemet man er vant til, men at man tilfører nye tjenester som gjør det mulig å utføre oppgavene raskere eller enklere og at man frigjør ressurser som kan benyttes bedre.

De fleste foretak sliter med å finne ut hvordan man på best mulig måte skal håndtere opplysninger om kunder og interessenter. Man vil gjerne samle inn så mye informasjon som mulig, siden det styrker mulighetene for å få til et effektivt salgs- og markedsføringsarbeid. Og man vil gjerne at de rette personene internt skal ha tilgang til opplysningene – samtidig som man vil at opplysningene skal beskyttes og forvares på en etisk og sikker måte.

Selv om den grunnleggende ideen er den sammen, finnes det like mange måter å løse problemet på som det finnes foretak.

– Det er et vanlig problem at ulike deler av organisasjonen eier ulike deler av systemet, forteller Joakim Bergmark, som er ansvarlig for integrasjoner i Apsis.
Men finner man riktig løsning, blir suget etter å komme videre stort. For det finnes egentlig bare fordeler med en ny måte å arbeide på.

To behov er fremtredende hos majoriteten av alle foretak som er interesserte i integrasjoner:

• Man vil forenkle håndteringen av de fakta man har, og man vil at informasjonen skal være synkronisert.

• Man vil gjøre resultatene tilgjengelige for de rette personene i organisasjonen. Det kan dreie seg om å generere gode rapporter, eller om at det automatisk skal skapes aktiviteter rundt et resultatet. Ett klikk i et nyhetsbrev skal for eksempel kunne omdannes til et punkt på selgerens liste over arbeidsoppgaver.

– Dette er ofte ganske enkelt å gjennomføre, forkarer Joakim Bergmark.
Og det fører dessuten til endringer som gagner hele organisasjonen. Plutselig fungerer samarbeidet bedre. Det er vanlig at selgerne og markedsavdelingen begynner å arbeide tettere sammen. Gode integrasjoner øker forutsetningene for et godt samarbeid!

Helt konkret handler integrasjoner om at man ikke skal ha flere ulike systemer som håndterer de samme opplysningene. Man vinner mye på å samle all kunnskap om kunden på ett sted. Det kan for eksempel handle om at man har ett system for salgsstøtte, ett for e-postmarkedsføring og ett for adressehåndtering – når det er fullt mulig å ha alt i ett og samme system.

– Målet er alltid å fjerne frustrasjon og gi de ansatte mulighet til å bruke tiden sin på verdiskapning, ikke meningløs administrasjon. For vår del er integrasjon en måte å forebedre både arbeidsmiljø og resultater for våre kunder, avslutter Joakim Bergmark.

Apsis Newsletter Pro er blant annet integrert med SuperOffice og EpiServer, Microsoft Dynamics CRM, Salesforce, Magento. Dersom du vil vite mer om integrasjoner og mulighetene som ligger i ditt system, kontakt:

Joakim Bergmark – joakim.bergmark(at)apsis.com
eller
Frida Trend – frida.trend(at)apsis.com

Del denne artikkelen på: LinkedIn Facebook Twitter

Hvorfor sprer folk ting på Internett?

I tidligere artikler har vi lagt frem undersøkelsesresultater som viser hvordan vi sprer ting og hvor det vi sprer kommer fra. I 2010 gjorde vi en rekke undersøkelser i et demografisk representativt utvalg av den svenske befolkningen. Dette fulgte vi opp med en CINT-undersøkelse i Norden i 2011.

Så, hvordan ligger det an? Hvorfor sprer vi ting? Går det an å utlede ulike resonnementer på bakgrunn av blant annet alderskategorier og kjønn?

Vi stilte spørsmålet (Høsten 2011): ”Hvilket av følgende alternativer passer best med hvorfor du sprer noe videre via Internett?” Svaret var ikke åpent, men knyttet til åtte svaralternativer.

Årsaken til at vi sprer saker videre
har stor sammenheng med alder

I alderskategorien 15-22, samt 23-35, er humor den dominerende, nesten enerådende årsaken til at man sprer noe videre på Internett. Nyhetsverdi har også betydning, men det ligger langt under hvorvidt det som spres er humoristisk.

Feltet jevnes først ut i alderskategorien 36-55 år. Da er de til gjengled en større andel som ikke sprer ting videre. Men at noe er engasjerende og har nyhetsverdi er blitt populære årsaker. Deleverdien av noe som er morsomt mister førsteplassen i de eldste alderskategoriene, og må vike for nyhetsverdi. Et stykke nedenfor svever ”engasjerende”. Andelen som ikke sprer videre er størst i denne alderskategorien.

Vi har selvsagt ennå ikke hele sannheten på bordet, ettersom vi har valgt å låse undersøkelsen til svaralternativer. Det finnes selvsagt andre og flere mulige årsaker til hvorfor folk velger å spre ting videre. For eksempel kan det hende at den som sprer videre tjener på det, for eksempel bonuspoeng, penger eller andre former for belønning. Men det gir likevel en god pekepinn å se på resultatet. Kombinert med statistikk fra våre andre undersøkelser, gir det et grunnlag for å forstå målgruppene dine.

Er det grunn til å ta selvsensur med i vurderingen?

I forhold til spørsmålet om hvorfor vi sprer ting videre, bør vi ta en diskusjon om påliteligheten i svarene. Alle svar som tilbys kan sies å være følelsesladede. Driver de som svarer selvsensur? Titt og ofte peker artikler og undersøkelser på at folk deler med seg for å forbedre sitt eget selvbilde, samt omverdenens oppfattelse av dem selv.

Er det virkelig en så lav andel som deler med seg for å pynte på sitt rykte? Er det kanskje slik at vi gjør det uten å reflektere over det – at det er en faktor som alltid ligger i underbevisstheten? Er det kanskje slik at bevisstheten er i ferd med å vokse, men at diskusjonen omkring folks personlige varemerke i sosiale medier ikke har fått sitt store gjennombrudd ennå? Hadde vi fått andre, mer talende svar om vi hadde bygget om spørsmålet og undersøkt om de som deler tenker på hvordan det oppfattes når de sprer en bestemt ting?

Øker betydningen av personlige varemerker på Internett?

Det finnes et interessant poeng i statistikken. I de fleste alderskategorier er det under én prosent som anser at det å forbedre sitt rykte er den viktigste årsaken til viderespredning. Men det finnes én kategori som skiller seg ut: Blant 15-22-åringene svarte 3,6 % at hovedårsaken til at de sprer noe videre er at de vil pynte på ryktet sitt. Spørsmålet er om det er et aldersspørsmål eller starten på en trend, som vil befeste seg i denne generasjonen, smitte over på andre og kanskje til og med øke blant yngre generasjoner.

Betydningen av en persons rykte eller personlige varemerke online henger sannsynligvis sammen med den verdien/prioriteten personen gir Internett. Hvor viktig og hvor høy prioritet noe har i et menneskes liv, ser vi blant annet på hvor mye tid man bruker på det.

Ifølge våre undersøkelser i 2010, bruker 76 % av ungdommer i alderen 15-22 år mer enn én time daglig i sosiale medier. I alderen 23-35 synker tallet til 57%, og for kategorien 36-55 er tallet 34 %. Det er interessant at hele 21 % i den yngste kategorien oppgir at de bruker 3-4 timer daglig i sosiale medier.

Om vi retter blikket mot Apsis’ E-postbarometer 2011, del 2 om sosiale medier, kan vi også se hvor utbredt bruken av sosiale medier er i de laveste alderskategoriene. Bruken av Facebook, chatting, blogger, forum og communities er høyest i de to yngste kategoriene (-15 og 15-22 år).

Vil du vite mer?

Ta gjerne en titt på våre e-postbarometre, som du kan få sendt helt kostnadsfritt til din e-post.

Rapport 1 – 2011: Nyhetsbrev for avsendere og mottagere, samt kjøpspåvirkning

Rapport 2 – 2011: Sosiale medier

Rapport 3 – 2011: Mobilitet og e-post på mobilen

Glem heller ikke å sjekke våre tidligere artikler basert på undersøkelsene vi har gjort.

Resultat av spørreundersøkelse: Sosiale medier er ikke kongen av viderespredning alene

Resultat av spørreundersøkelse: Hvor kommer det som spres videre fra?

Del denne artikkelen med andre:

LinkedIn Facebook Twitter

Utvikle din e-postmarkedsføring med webanalyse

En vanlig måte å måle fremgang på er å telle antallet besøkende og anta at gode besøkstall betyr at man har et godt nettsted. Slik er det ikke nødvendigvis – med mindre du driver en avis eller en blogg som lever av annonseinntekter. En bedre og mer individuell måte å måle hvor godt nettstedet fungerer er å evaluere hvor godt man lever opp til de mål man har satt seg. Webanalyse er blitt veldig populært blant dem som arbeider med nettsidenes struktur og bruk, men mange markedsførere har ennå ikke tatt til seg verdien av webanalyse som et e-postverktøy. Alle virksomheter fungerer best når man setter seg mål og arbeider hardt for å nå dem. Slik fungerer det også med webstatistikk. Her er noen enkle tips til hvordan du kan arbeide for å få mer ut av ditt analyseverktøy:

Trinn 1: Følg opp hvilke aktiviteter som gir mest – fokuser på nyhetsbrev
Dette kalles trafikkanalyse og viser deg hvordan de besøkende beveger seg gjennom nettstedet. Resultatet er ofte overraskende. Mange kilder til trafikkanalysen vises automatisk i Google Analytics – som for eksempel:

• Direkte trafikk
• Andre nettsteder
• AdWords
• Søkeord

Interessante opplysninger, men vi som arbeider med e-postmarkedsføring er naturlig nok også interesserte i utesendelse av nyhetsbrev. For å se hva slags trafikk et nyhetsbrev genererer, må du definere medium. Altså: Be systemet legge til sporingslenker, slik at informasjonen registreres i systemet.

Annonser spores automatisk gjennom Google AdWorks, men for andre trafikkilder – som nyhetsbrev – legger du til informasjon så lenken for eksempel ser slik ut:
http://www.apsis.se/?utm_medium=email

Da kan du på flere måter se hva ulike brukere gjorde og sammenligne hva besøkende via andre trafikkilder gjorde. Om en gruppe besøkende ikke bidrar til at du når dine mål, er det et tydelig signal om å foreta deg noe. Første skritt er kanskje å endre inngangssiden for disse besøkende, slik at den fanger dem opp bedre. Alternativt kan man endre budskapet i nyhetsbrevet slik at ”de rette” besøkende klikker seg videre. Dette kan man selvsagt også gjøre med andre typer kampanjer, som for eksempel sosiale medier.

Trinn 2: Skill de enkelte nyhetsbrevene fra hverandre
Gjennom å spore kampanjer kan du avdekke resultatene av hver enkelt e-postutsendelse. Poenget er å se hvordan de enkelte nyhetsbrevene skiller seg fra hverandre. Selvsagt kan det være verdifullt å få gennerell kunnskap om hvor stor andel av de besøkende som kommer via nyhetsbrevene, men for å kunne utvikle kampanjene videre må du ha kunnskap om hver enkelt utsendelse. Det gir deg som e-postmarkedsfører større kontroll over gjennomslag og kostnadseffektivitet for hver kampanje. Samtidig blir det lettere å sende målrettede og relevante budskap.

Det er enkelt å komme i gang med de store webanalyseprogrammene og et moderne system for e-postmarkedsføring bør automatisk kunne legge til sporingskoder. I Apsis Newsletter Pro finnes en sporingsmekanisme for enkeltkampanjer.

Gjennom å legge til Google Analytics-tracking på lenker kan du spore dem. Glem bare ikke å gi hver kampanje et unikt navn, som for eksempel ”Nyhetsbrev¬_februar”. Analyseprogrammet overvåker så trafikken på nettstedet og forteller deg hvilke lenker som er mest populære, hvor lenge de besøkende oppholdt seg på nettstedet og hvor de beveget seg etter inngangssiden. Du bør også gjøre en analyse av hvilke sider dine besøkende benyttet. Om du ikke har mulighet til å ha en abonnementsboks på alle sidene, sørg for at det ligger en på de mest populære.

De nye inn-ordene er wave, wavelet og blip

Er du en av dem som synes at Facebook og Twitter blir i meste laget? At det ganske enkelt er for mye å sette seg inn i og finne plass til i livet. I så fall gjør du kanskje du lurt i ikke å lese denne artikkelen, hvis jeg skal være helt ærlig. Med Wave har Google hevet listen for sosiale webapplikasjoner ganske kraftig. Men det er morsomt hvis man er interessert. Og det skal fremfor alt bli interessant å se hva folk gjør ut av det.

Med Google Wave har man tatt de gode bitene fra alle de store internettkommunikasjonsmodellene og satt dem sammen til en enkelt heldekkende kommunikasjonsplattform. Det finnes tydelige trekk fra webens diskusjonsforum, IRC (Internet Relay Chat), IM (Instant Messaging) og e-post. Men også inspirasjon fra Wikipedia, Facebook og Twitter.

For virkelig å forstå seg på hva dette innebærer bør man ha litt grep om terminologien. Bestanddelene i en Wave-konversasjon kalles \’waves\’, \’wavelets\’ og \’blips\’.

Det starter med noe som kalles for en wave. En wave er en konversasjon som inneholder grupper av konversasjoner. Gruppene av konversasjoner i en wave kalles for wavelets. Og endelig kalles de individuelle meldingene i en wavelet for blips.

I tillegg til å konversere kan du utnytte \’gadgets\’, små applikasjoner, akkurat som på Facebook. Du kan også sette opp roboter som kommuniserer med deltakerne, noe som minner litt om chattekanalene på IRC (Internet Relay Chat).

Klarte du å følge med?

Vi gjør en sammenligning med noe vi forstår oss bedre på – e-post. I e-postspråket er en wave en gruppe av e-poster bundet til en bestemt emnelinje. En wavelet er deretter en gruppe e-poster som sendes som svar på denne emnelinjen. Og en blip er da en enkelt e-post i denne gruppen.

Var det god sammenligning eller?

Google Wave er ikke helt som e-post. Det ligger nærmere et diskusjonsforum, men det er så mye mer. Når du starter en wave kan du invitere inn så mange deltakere som du måtte ønske. Deltakerne kan skrive individuelle meldinger, men også redigere delt innhold som for eksempel bilder og dokumenter. Meningen med Google Wave er å forenkle sanntidskonversasjoner på weben. Alt blir tilgjengelig for alle deltakerne på en og samme tid, og flere deltakere kan redigere og legge til innhold samtidig.

Samtidig som du begynner å skrive en melding dukker bokstavene opp, en etter en, for de deltakerne som er til stede. Det er som å chatte på MSN, men det foregår virkelig live. Hvis du angrer og vil stryke ut noe, så er det for sent. Deltakerne som er til stede har allerede sett hva du tenkte å skrive. Heldigvis er det mulig å inaktivere akkurat denne funksjonen for individuelle blips, for den som har behov for å tenke seg om før ytringen faller.

Selv om meldingene dukker opp direkte for tilstedeværende deltakere så kommer de til å ligge synlig også for deltakere som ikke var til stede, neste gang de kaster seg på bølgen. Wave fungerer altså både som direkte chatt og forsinket e-post på en og samme tid. Ganske smart.

Korte blips er som meldinger på MSN eller Twitter. De ligger synlige ved siden av avsenderens navn og profilikon. Deltakere kan svare på enkelte blips, og på den måten starte en wavelet. Wavelet-trådene ligger med innrykk for å vise hvor i hierarkiet de hører hjemme.

I tillegg til å svare på andres blips, kan deltakere også redigere andres blips. Denne muligheten til å kunne påvirke alt er den største forskjellen, sammenlignet med e-post og diskusjonsforum. Muligheten til å kunne kommentere, korrigere og omstrukturere andre deltakeres konversasjoner kan mer sammenlignes med en wikipedia.

Når man er enig i en diskusjon kan man ganske enkelt fjerne alle relaterte wavelets og erstatte dem med en enkelt tekstblokk som beskriver hva man er kommet frem til. På den måten blir man kvitt alle små blips som det ikke lenger er behov for.

Har man behov for å gå tilbake og sjekke detaljer, hva noen har sagt i en bestemt anledning, eller om noen har gått glipp av diskusjonene, finnes all historikk lagret slik at den kan gjenfortelles akkurat slik som den utspilte seg.

Slik ser altså oppbyggingen ut. Ganske enkel, sett som helhet. Nå skal du tenke grundig gjennom dette og planlegge hvordan du kan binde dette sammen med din e-postmarkedsføring, dine arbeidskollegaer, dine venner og hele ditt liv.

Kanskje vi ses på Wave, i en wave, i en wavelet, i en blip.

Kilde: Ars Technica

Bruk webanalyse og oppnå større suksess i markedsføringen

Har virksomheten din en hjemmeside? Svaret er med største sannsynlighet ja. Men vet du hvor godt hjemmesiden fungerer, og vet du hvilke muligheter du har til å forbedre den slik at den kan være en aktiv del av markedsføringen? Webanalyse gir deg svarene.

I en serie artikler fremover kommer vi til å gå igjennom det grunnleggende, og lære deg hvordan din e-postmarkedsføring kan utvikles ved hjelp av webanalyse.

Webanalyse brukes for å få svar på hvordan besøkene på en hjemmeside ser ut. Hvor mange besøkere som kommer, hvilke sider som er mest besøkt, hvilken vei besøkerne tar gjennom hjemmesiden, hvor de kommer fra og hvordan de forlater hjemmesiden – alt dette kan webanalysen gi svar på.

Interessen for webanalyse har økt kraftig, i og med at det er blitt enklere å danne seg et tydelig bilde av besøksstatistikken uten å ha tung teknisk erfaring. For en stor del skyldes dette utviklingen av tjenester og program som er spesielt utformet for formålet. Flere av disse er avanserte program, som for eksempel Omniture, mens Google Analytics er et gratis alternativ.

For den som ønsker å prøve en webanalyse kan dette derfor være et godt alternativ. Det eneste du investerer er litt tid og med stor sannsynlighet kommer du å lære deg noe om hjemmesiden din som du ikke visste før – noe som kan bety mye for markedsføringen din.

Hjelp! Jeg drukner i tall!

Det vanskelige med webanalyse er ikke å få frem rapporter og tall – det er å finne det du er ute etter i den store mengden statistikk. Et godt utgangspunkt er å begynne med det grunnleggende, og forsøke å svare på noen av de enkle spørsmålene. Eksempelvis:

• Når har vi flest besøkere?
• Hvor lenge oppholder de seg på hjemmesiden vår?
• Hvilke sider er mest populære?

Det er viktig å huske på at tallene i seg selv ikke er en endelig fasit, og at de mange ganger ikke får noen mening uten å bli sett i sin rette sammenheng. Man må se trender og tenke: Hvor mye mer, hvor mye mindre? Hvilken vei går det? Hvilket resultat fikk den siste endringen på hjemmesiden?

Eksakt eller ikke?

Tall, diagram og tabeller gir ofte et inntrykk av å være eksakte, og en rapport fra webanalyseverktøyet kan gi en nærmest vitenskapelig troverdighet. Da må man ikke glemme at det finnes flere grunnleggende usikkerheter i alle slike rapporter. Tallene stemmer – men de gir deg ikke hele bildet.

En enkelt side har kanskje 250 besøkere på en dag. Det er et tall som det er vanskelig å gjøre noe med. Men dersom siden samtidig er en av de viktigste og har en høy avvisningsfrekvens – det vil si at besøkerne forlater hjemmesiden derfra – så er det kanskje det et tegn på at det er noe som ikke er helt bra med nettopp den siden. Og om vi går videre – er resultatene dårligere enn for andre sider på hjemmesiden? Da er det noe som er galt med sidens layout eller innhold!

Andre tall er interessante – men må kombineres med en annen type informasjon for å kunne brukes til noe fornuftig. Du kan eksempelvis se at en besøker har vært på en bestemt side i tolv minutter. Men hva sier så det? Ikke spesielt mye. Besøkeren har kanskje lest og studert siden hele denne tiden. Eller kanskje var han eller hun ute og laget seg en kopp te halve tiden. Det er ingen måte man kan få vite om en enkelt besøker var fornøyd eller misfornøyd.

Derfor bør du helst komplettere alle analyser av besøksdata med er form for kvalitativ undersøkelse der du stiller spørsmål om opplevelse av hjemmesiden.

Twitter og e-postmarkedsføring – slik fungerer det

Hva er Twitter?

Twitter er først og fremst en blogg i mikroformat, som lar sine brukere poste korte meldinger på en hjemmeside og direkte til mottakere som abonnerer på kanalen. Den som twitrer må skrive kort, maksimalt 140 tegn, og det er derfor vanlig at en melding inneholder en webadresse som lenker til mer informasjon på en hjemmeside.

Hva kan jeg bruke det til?

Det vanligste spørsmålet når det gjelder Twitter en nettopp ”Hva skal jeg ha det til?”. Svaret er at det kommer an på hvem du er og hvordan du kommuniserer. Privatpersoner bruker det ofte som en metode for å holde kontakten med venner og fortelle om hva som hender i deres liv akkurat nå. Firmaer prøver å gjøre det samme – fortelle om sin virksomhet og sine tilbud til alle som er interessert.

Likheter med og forskjeller fra e-post

Twitter er litt ondskapsfullt blitt kalt ”fattigmanns-e-post” av Googles adm. dir. Eric Schmidt. Likhetene med e-post er at du sender en melding til en eller flere mottakere som selv har valgt at de vil lese det du skriver. Deretter er forskjellene naturligvis gigantiske. Twitter er helt tekstbasert og kan i seg selv ikke formidle mer enn små mengder informasjon. Men det handler på ingen måte om å erstatte e-post – snarere om en helt ny kommunikasjonskanal.

Tenk på Twitter som en lang emnelinje. Du har 140 tegn på deg, så du kan si mer enn i en emnelinje – men du må likevel sammenfatte og komprimere meldingen din veldig godt. Som sammenligning kan det sies at setningen du akkurat leste har 138 tegn.

Kan man bruke Twitter i markedsføringen?

Ja, det kan man. Mange amerikanske selskap bruker Twitter som et supplement til annen markedsføring, ikke minst e-postmarkedsføring.

Selv i Sverige er det en lang rekke firmaer og organisasjoner som bruker Twitter med varierende ambisjon og suksess. Hvis man måler i absolutte tall har selv store selskap få ”followers”, dersom man sammenligner med sifrene for hvor mange e-postmottakere de har. Få svenske virksomheter har mer enn 1 000 abonnenter på sin Twitterkanal, og det høres lite ut om man sammenligner med hvor mange abonnenter den samme virksomheten har på nyhetsbrevutsendelser.

Si at jeg har 50 000 abonnenter på mitt nyhetsbrev. Er det da noen grunn til å legge ned et stort arbeid på i beste fall å få et tusentall nye abonnenter på en helt uprøvd markedsføringskanal? Et vanskelig spørsmål – men man bør vite at det ikke er noen selvfølge å sammenligne abonnenter.

En videresendt e-postmelding når en eller noen få mottakere i tillegg. Men en ”re-tweet” – altså en viderebefordring eller gjentakelse av Twitter-meldingen – kan i beste fall nå langt flere enn man opprinnelig sendte til. Da ligger det en større potensiell verdi i hver abonnent. Ta også med at de som er engasjert i Twitter som regel er svært aktive og interesserte.

Kombinasjonen Twitter og e-postmarkedsføring er ny og relativt uprøvd. Hvis man ser på USA er det mye som tyder på at det kan være en fungerende metode å sende ut flere ulike Twitter-meldinger i forbindelse med en utsendelse av nyhetsbrev. Da støtter kommunikasjonskanalene hverandre og gir bedre respons. Visse målinger tyder også på at toleransenivået for salgstilbud enn så lenge er høy når de kommer via Twitter – muligens fordi det fremdeles er såpass nytt.

Den store utfordringen er ikke å begynne med Twitter, men å fortsette. Det er enkelt å komme i gang, og den eneste investeringen er tid. Men for å lykkes på alvor kreves det at man fortsetter å sette av tid og at man tar satsingen seriøst. Da kan Twitter være en spennende måte å komplettere markedsføringen på!

Interessante fakta om Twitter

Når det gjelder e-post snakker vi gjerne om hvor viktig det er å finne riktig dag og tidspunkt for sine utsendelser. Twitters mest populære dag er – tirsdag. Det er da flest brukere velger å oppdatere, tett fulgt av onsdag og fredag.

De fleste (over 90 %) av Twitter-brukerne følges av mindre enn 100 personer. Et magisk tall ser ut til å være 150 – da går man fra å bli oppfattet som personlig til å være en mer \’offisiell\’ kanal.

API og tredjepartsapplikasjoner er det som gjør at Twitter vokser. En majoritet bruker ikke twitter.com til å administrere sine meldinger, men et annet program eller applikasjon.

Kommer e-post til å dø ut?

“Email is not going to disappear. Possibly ever. Until the robots kill us all.”

Paul Buchheit, skaperen av Gmail.

Spørsmålet er: kan vi slutte å sende e-post? Kommer det en dag når vi ikke kommer til å sende e-post lenger? Svaret er – nei. Det er naturlig at vi som leverandør av et e-postverktøy svarer slik, men jeg skal forklare hvorfor.

E-postens død er allerede spådd uttallige ganger.

Enten det gjelder blogger, RSS, LinkedIn, Facebook, MSN eller noe annet er e-post ofte navet i den nye tjenesten, både for markedsføreren og for brukeren selv. Faktum er at mange av disse tjenestene er avhengig av e-post for å fungere.

Facebook og LinkedIn har til og med en egen ”e-postklient” innebygd i verktøyet. Men nye tjenester kommer og går. Noen dør ut eller får ikke det gjennomslag man først trodde. E-post fortsetter å være en kanal med stabil vekst, og oppleves som trygg for alle å kommunisere med.

Jeg har flere ganger fått spørsmålet om Google Wave kommer til å bli en ”e-postdreper”. Det er vanskelig å si, men vi som arbeider med e-post har ikke begynt å skjelve enda. Selv ventet jeg lenge på å få teste Google Wave og det tok tid å sette meg inn i det, fordi min innbydelse via e-post ble forsinket av en eller annen grunn… Forstår dere hvor jeg vil?

For å gå tilbake til Buchheit så hadde han ikke rukket å teste Google Wave enda, men han hadde tre innbydelser i innboksen. Han mener at Google Wave skulle fungere mer som et samarbeidsverktøy, og gjøre hverdagen og arbeidet enklere for brukeren. Han tror ikke at det kommer til å erstatte verken e-post, Twitter eller Facebook.

Sosiale medier og andre nye tjenester kommer til å være et perfekt supplement til e-postmarkedsføring, noe som gir ytterligere digitale muligheter til å skape meningsfulle, målbare konversasjoner. Istedenfor å tenke at man skal satse på den ene eller den andre typen av digital markedsføring så kommer den smarte markedsføreren til å sørge for at det blir en vektarmeffekt for alle plattformer, som kompletterer hverandre for å gi mottakeren eller leseren riktig budskap på riktig tidspunkt.

E-post er fremdeles noe vi støtter oss til. Og selv om Google Wave eller en ny tjeneste skulle ta over deler av det vi gjør med e-post i dag, så kommer det til å ta tid for menigmann å utnytte tjenesten. Paul Buchheit sier videre om Google Wave at selv om de har mange fantastiske funksjoner så går det noen år før det finnes en virkelig god versjon som gir en polert opplevelse. Og skulle det erstatte enkelte kanaler kommer de likevel til å bli brukt. Sammenlign med direktereklame som er dyrt, er en trussel mot klimaet og bare sånn passe godt likt av mange, men likevel fortsetter å dumpe ned i postkassene våre, til tross for at det finnes så mange nye markedsføringskanaler.

Anna Maria Virzi sier i en artikkel i Clickz at fremtidens digitale markedsføringskanaler kommer til å komplettere hverandre. Hun forteller om kjeden Papa John’s Pizza som har 3 300 restauranter. For dem er e-post like viktig som det noen gang har vært. Ikke minst for muligheten til å lære sine lesere å kjenne gjennom statistikken fra utsendelsene.

For å rekruttere nye abonnenter bruker de Facebook. I løpet av ni dager kunne de som ble venner av deres gruppe være med på en utlodning og vinne to billetter til NCAA Men’s Final Four i Detroit. Hva ble resultatet? Jo, 45 000 personer ble venner. Hele kampanjen ga 130 000 nye e-postadresser, som de deretter kunne bruke i sin e-postmarkedsføring.

De fortsetter å legge ut annonser på Facebook for å bygge varemerket, de har bilag i emballasjen hvor kundene kan få rabattkuponger, de sender ut direktereklame og SMS, og benytter seg av trykte annonser i dagspressen.

Mye taler for at sosiale medier, Google Wave og Facebook, bidrar til at vi forandrer vår måte å kommunisere på, men det finnes ikke noe som sier at det kommer til å erstatte e-post. Det eneste som skulle kunne være en trussel mot e-post er e-posten selv. At vi ganske enkelt misbruker kanalen og sender e-post ingen vil ha.

En god markedsmiks samvirker og gir bedre resultat enn om du bruker kanalene hver for seg. Bruk Twitter, Facebook, blogger, RSS, MSN, Google Wave og e-post til å gjøre det du skal. Gi verdi til dine kunder og kontakter gjennom relevante budskap som kommer på riktig tidspunkt – enten det gjelder sosiale medier eller e-post.

For å knytte tråden tilbake til Paul Buchheits ord i begynnelsen av artikkelen: jeg tror ikke roboter kommer til å være noen trussel mot menneskeheten. Derfor er jeg overbevist om at e-post kommer til å være en av våre viktigste kommunikasjonskanaler også i framtiden.

Hva tror du om e-postens fremtid? Send meg gjerne en e-post på lars.nilsson@apsis.se

En feil oppstår så lett…

- Da sender vi?
- Mmmm. Nei, vent! Jo.
- Er du sikker?
- Ja, vi har jo sjekket alt. Tror jeg.
- Tror?
- Nei, jeg vet. Send nå, klokken går.
- OK….da setter vi i gang!

Et dypt åndedrag. Et klikk på museknappen. Brevet går ut til hundre, tusen eller titusen mottakere. Jo flere man sender til, desto mer sannsynlig er det at man har sjekket og dobbelsjekket alt i brevet sitt, slik at det ikke skal finnes noen feil i det.
Likevel blir det feil iblant.
Og selv om det sjelden får noen alvorlige konsekvenser, er det veldig ergerlig.

Er vi selv så perfekte da, vi som jobber med e-post og er omgitt av nyhetsbrev hele dagen? Nei, selvsagt ikke! Men vi streber alltid etter å finne ut hva som ble feil, og jobber for å lære av feilene våre.

Her er tre feil vi selv har gjort i utsendelsene våre – og lærdommen vår.

* Det feilstavede emnefeltet
Spørsmålet er om det finnes noe mer ergerlig enn å stave feil der det virkelig synes? Vi klarte å skrive ”Juhälsning” i emnefeltet. Til tross for at vi hadde god tid, og til tross for at vi egentlig hadde lest korrektur.

Løsning: Det er vanskelig å helgardere seg mot skrivefeil, men når dere er ferdige med alt og skal sende – la noen som ikke har vært med på produksjonen ta en rask titt. Da finner man feilene som er så tydelige at tre mennesker kan sitte og titte på dem i timer uten å se dem.

* Alt etter toppteksten hopper i vei sidelengs (en annen jul)
Julen ser ut til å være en følsom tid for oss. En åpen HTML-tagg fikk oss til å sukke tungt da brevet mest av alt så ut som en smørje. Dette er et godt eksempel på at noe som ser ut til å være en ubetydelig detalj kan få store konsekvenser. I vårt tilfelle hadde vi glemt ett eneste lite tegn som ser slik ut: /. Men hvorfor satte vi oss i en situasjon der ett eneste glemt tegn kunne rote til en hel utsendelse? Helt enkelt fordi vi ville gjøre for mye ved feil tilfelle. Vi ville lage en julespesial og begynte derfor å endre på modulene våre, med det resultatet at alle bildene ble feil. Noe som ble enda mer ironisk, siden en stor artikkel handlet om nettopp bildeblokkering…

Løsning: Dersom man holder seg til moduler som er testet og klare, blir det ikke feil. Selvsagt kan man eksperimentere og utvikle seg – men gjør ikke dette under tidspress, og sørg for å teste før utsendelsen skal av gårde.

* Utydelig dato – folk står i kø forgjeves
Når man sender en innbydelse vil man gjerne gi gjestene sine god tid. Samtidig er det bra å være overtydelig, slik at det ikke kan misforstås når man vil at de skal komme. Noe vi åpenbart mislyktes med i en innbydelse til et frokostseminar i Stockholm.

To måneder før tiden sto nemlig en tapper skare utenfor Filmstaden Sergel og ventet på at vi skulle begynne å forelese. Hva slo feil? Åpenbart tolket mange datoen 5/2 som 5/12 – noe som aldri hadde hendt dersom vi hadde skrevet ordet ”februar”. Og så kan vi konstatere at det var for tidlig å sende ut innbydelsen to og en halv måned før tiden.

Løsning: Som i tilfellet med feilstavingen er det bra å la en utenforstående lese gjennom før utsendelse. Innbydelser kan være vriene, og som regel er det lurt å sende påminnelser, og i tillegg få bekreftelse fra de som vil komme. En god måte å sende ut på-tampen-påminnelser på, kan være å kombinere e-postutsendelsene sine med en SMS-utsendelse.

Husk at mange har synspunkter – selv internt. Noen ganger finnes det ulike måter å løse problemer på, og til slutt må man velge. Nesten alltid, i alle fall. For akkurat når det gjelder e-postmarkedsføring er det faktisk mulig å teste ulike versjoner av samme brev på en enkel måte. Dette gjør det mulig å lære seg mye på kort tid – og at du kan sikre deg mot å gjøre store feil ved å foreta testutsendelser til en mindre gruppe først.

Bruk e-post for å forbedre seminaret ditt

1. Databasen din er gull verdt

For at det skal være en idé å basere seminaret på innbydelser via e-post, er det viktig at du har en ganske stor database med adresser å sende til. Mottakerne må kjenne til avsenderen og ha gitt sitt samtykke – kjøpte adresser gir ofte dårlig respons (og risikoen for badwill er selvfølgelig også til stede). Med en egen liste over potensielle deltakere, er det både enkelt og kostnadseffektivt å nå fram.

2. De potensielle kundene dine kjenner antakelig flere likesinnede

Oppmuntre de som besøker deg til å ta med en kollega eller to. Det gir en utmerket mulighet til å øke databasen med ytterligere kontakter før neste arrangement.

3. Foreta en egen utsendelse med invitasjoner

Det kan høres rart ut, men når vi sender ut en invitasjon som en del av et ordinært nyhetsbrev, får vi ofte relativt få påmeldinger. Hvis vi derimot sender ut en melding som inneholder kun selve innbydelsen, blir responsen betydelig større – selv når vi sender til langt færre mottakere. Konklusjon: Mottakerne skummer bare gjennom nyhetsbrevet og gir ikke rubrikkene på langt nær så mye oppmerksomhet som ved en direkte rettet utsendelse.

4. Påminnelse noen dager på forhånd

Vi har alle hektiske dager, og det kan være lett å glemme eller prioritere ned en seminarbooking. For å slippe å sitte igjen med tomme plasser (eller enda verre – si nei til besøkende som kunne ha fått plass), send en form for påminnelse noen dager før arrangementet med mulighet for å avlyse.

5. Gi valuta for tiden – og hold den

De som melder seg på til et seminar gjør det fordi de vil lære seg noe – ikke for å høre på selgersnakk (i så fall ringer de til en selger). Tenk godt gjennom hva seminaret skal inneholde og hvordan du kan være sikker på at det blir en god investering av tid for besøkerne. Og…hold tiden! Dersom du går ut over oppsatt tid, må nødvendigvis deltakerne gå under presentasjonene – og det er aldri moro.

Lykke til!

Har du spørsmål kring ovenstående artikkel? Eller ønsker du bare komme i kontakt med Apsis, ring sentralbordet på 23 89 64 53 eller send en e-post til info@apsis.no

Kvalitetssikre nyhetsbrevet ditt

I Apsis ser vi tydelige trender og tendenser når det gjelder e-postmarkedsføring. I 2006 var åpnefrekvensen 29 %, i 2007 var den 28 %.

En liten nedgang – samtidig som det er viktig å huske at det ble sendt dobbelt så mange nyhetsbrev i 2007 som i 2006.

Men – salget per åpnet brev økte markant. Vi selger stadig mer via e-postmarkedsføringen vår. Først og fremst fordi mange føler seg mer komfortable med å handle på nettet i dag.

En del bedrifter ser at åpnefrekvensen synker og løser den negative trenden ved hele tiden å fylle på antallet adresser, uansett om de nye adressatene er interesserte i produktene og tjenestene deres eller ikke. Vi kan mene at det er en logisk reaksjon ettersom bedrifter fortsatt vil øke salget sitt. En løsning kan være å sende til kjøpte adresser.

Bildet viser tydelig at både åpnefrekvens og aktivitet i brevet synker jo flere mottakere man sender til.

Er det feil å tenke sånn? Ja, effekten kan faktisk bli motsatt. Når utsendelsene går til for mange mottakere, oppleves de som for generelle. Mange får da utsendelser som de dels opplever som dårlig tilpasset og dels som noe de aldri har bedt om. Og hva skjer da? Jo – de opplever at e-post som markedsføringskanal er en dårlig ting. Informasjonen oppleves stadig oftere som irrelevant. Færre brev åpnes. Og med kjøpte-adresser-logikken – ja, da sendes enda flere brev.

Rett og slett en ond sirkel.

I et tidligere nyhetsbrev spurte vi: ”Når syns du at det er OK å motta markedsføring via e-post fra noen som du tidligere ikke har vært i kontakt med?”

74 % svarte at det aldri er OK.

Nå kan du vise abonnentene dine at du vil bruke kommunikasjonskanalen på en sunn måte. Ved å bruke OptInOnly-symbolet, viser du at du tenker på mottakerne dine, og de kan dessuten bestemme om du kan fortsette å bruke kvalitetsstempelet.

OptInOnly-merket fungerer akkurat som annen kvalitetssikring: Dersom du oppfyller kravene, har du rett til å kalle markedsføringen din for OptInOnly-merket. Hvis du bryter reglene, sier avtalen at du ikke lenger får bruke merket.

Regler for OptInOnly

Den som er OptInOnly-merket:

• Sender kun til mottakere som uttrykkelig har bekreftet at de vil ha denne e-posten.
• Håndterer registeret sitt over e-postadresser på en ansvarlig måte og deler aldri dette med noen.
• Garanterer at man kan avmelde seg av framtidig e-post – enkelt, uten kostnader og på kortest mulig tid. Uten forbehold.
• Tydeliggjør hvem som kommer til å sende informasjon når man melder seg på – og hva som vil bli sendt.

Hver abonnent kan klikke på OptInOnly-logoen og se hvilke krav bedriften har forpliktet seg til. Hvis abonnenten opplever at bedriften ikke oppfyller disse kravene, kan hun/han melde fra om misnøyen sin. Vi håper at dette kan være et steg i riktig retning mot en sunnere måte å bruke e-post som kommunikasjonsform. E-post er en helt fantastisk måte å kommunisere på, og ved å bruke kanalen på en mer gjennomtenkt måte, kan vi alle oppnå et bedre forhold til kundene og kontaktene våre. En relasjon som er mer basert på tillit.

Vil du vite mer, besøk www.optinonly.eu.

Apsis Index Q3 – informasjon interesserer

Vi har sagt det før, og Apsis Index Q3 sier det igjen: E-post er en kommunikasjonsform helt på mottakernes vilkår. For deg som e-postmarkedsfører betyr det at du må gi leserne dine noe av verdi, og få mottakeren til å se hva informasjonen, tjenestene eller produktene dine betyr for akkurat ham eller henne.

Dere forstår sikkert hva vi vil framheve fra Apsis Index-en gjennom sommermånedene juli-september. Brev med verdifull informasjon, gjerne praktiske råd og tips, fungerer aller best. Og dette er ikke nytt for noen. Trenden har vært tydelig det siste året: Informative brev fungerer bedre enn rene salgsbrev.

I løpet av tredje kvartal er det tydelig at organisasjoner har flere åpnede brev og flest aktive abonnenter. Dette til tross for at mange som sender rent informative brev ofte skriver meget direkte i nyhetsbrevet, i stedet for å lenke til artikler og annen informasjon. Dersom flere brev innen organisasjonssektoren hadde vært utformet med lenker, hadde ”aktiviteten på klikk” antakelig vært mye større.

I Barnfonden er det konkrete det viktigste

Barnfonden har sett at leserne deres velger å lese artikler som gir dem praktiske råd og tips om fadderbarnet deres.

– Vi velger bevisst å legge en nyhet som første artikkel, men artikkelen med praktiske råd og tips har alltid flest klikk. Til tross for at den ligger sist i brevet, sier Cecilia Schön, markedssjef i Barnfonden. Typiske artikler som mange abonnenter leser er for eksempel ”tips om brevveksling med fadderbarnet ditt”, eller ”vil du hilse på fadderbarnet ditt”, fortsetter hun.

Barnfonden har tydelig fokus på informasjon både i emnefeltet for hele brevet, men også i overskriftene i brevet.

Finanskrisen påvirker

Apsis Index viser at vi i løpet av tredje kvartal har uvanlig høye tall for brev som sendes fra finanssektoren. Finanskrisen setter åpenbart sitt preg på åpnefrekvensen! Det styrker tesen vår om at vi som lesere først og fremst tar til oss informasjon som interesserer oss via denne kanalen. Vi holder oss oppdaterte og suger til oss tidskritisk informasjon.

Husk at tallene gjelder sommermånedene våre. Trolig bidrar sol og ferie til at vi bruker mindre tid på å lese nyhetsbrev. Derfor kan visse tall avvike en del fra det vi er vant med, ikke minst åpnefrekvensen.

Beste dagen er…

Når det gjelder hvilken dag vi velger å åpne brevene våre, er fortsatt torsdagen lesernes favorittdag. Det skulle kunne komme av at vi generelt får flest brev nettopp denne dagen. Med de 2 600 kundene våre, sender vi i snitt 6 000 000 e-poster pr dag, og det er kun de to første ukene i juli hvor torsdagen er dagen med flest utsendelser. Ellers er det veldig variabelt hvilken dag vi har flest utsendelser.

Altså, torsdagen ser ut til å være en bra dag å få brevet sitt åpnet. Det vi derimot ser av statistikken under er at lørdag, søndag og mandag ikke er de mest optimale dagene å få brevene sine åpnet.

10 tips til deg som raskt ønsker å forbedre innholdet i nyhetsbrevet ditt.

Samspill skaper engasjement

Å gi abonnentene muligheten til å bidra til innholdet, fungerer ofte veldig bra. Et forlag som selger bøker kan for eksempel tilby abonnentene å publisere eget skrevet materiell i nyhetsbrevet, arrangere en novellekonkurranse der vinneren får bidraget sitt publisert, osv.

Del med andre

Rapporter, tips, råd og lenker. Det koster ikke noe å by på kunnskap, og det setter bedriften din på kartet – som ekspert på sitt område – på en smart måte. Selger du utdannelse? Skriv ned 5 gode ting som du lærer bort på kursene dine, og la andre ta del i ekspertisen din – helt gratis.

Mingle!

De fleste syns det er gøy å se foto av seg selv eller vennene sine. Neste gang dere organiserer noe i firmaet – klubbkvelder, premierer, innvielsesfester eller seminarer – ta med kameraet. Når du fotograferer forteller du hvor bildene vil bli publisert, og hvordan man kan bli abonnent. Dette øker garantert antallet abonnenter i løpet av en eneste kveld.

Ring en kjendis!

I hver bransje finnes det personer som har skaffet seg et navn av forskjellige årsaker. De kan bidra med det lille ekstra. Intervju den aktuelle personen, eller be ham eller henne om å skrive et kåseri. Husk å være ute i god tid.

La andre selge deg

Fornøyde kunder bidrar til å skape et positivt bilde av bedriften din. La noen fortelle hva slags nytte akkurat hun eller han har hatt av produktene eller tjenestene dine. Uslåelig og godt utprøvd. Er du megler? La fornøyde kjøpere og selgere fortelle om tjenestene dine i et personlig intervju. Ikke glem bildene.

Tilbud selger

Nedsatt pris, ”gå to, betal for en”, ”send nyhetsbrevet videre og få en gratis billett/konsultasjon/et restaurantbesøk” m.m. Tilbud resulterer i klikk, og forhåpentligvis mersalg, dersom mottakeren kjenner seg tilstrekkelig motivert av det som tilbys. Tenk grundig gjennom tilbudet ditt og krev noe i gjengjeld.

Sikt riktig

Hvis du har en sprikende målgruppe – send ulike versjoner av nyhetsbrevet ditt. Gjennom å arbeide med filtre skaper du en høyere leseverdi hos mottakeren. Selger du flyreiser? Ikke send tilbud om billige flyreiser fra Stockholm til den delen av målgruppen din som bor i Malmö…

Finn den røde tråden

Mange nyhetsbrev blir rotete. Kanskje kan du finne ulike temaer? Dersom du selger golfutstyr, er sikkert rådene dine forskjellige avhengig av årstiden. Start en artikkelserie som behandler ulike aspekter av virksomheten din. Slik trenger ikke lavsesong å bety stillstand. Gi råd om hvordan du best behandler køllene dine i vinterhalvåret, gi tips om åpne golfbaner, vinteraktiviteter osv.

Jobb med fotografier

Forbausende få innser verdien av et knakende godt foto i et nyhetsbrev. Et godt foto forsterker budskapet ditt, vekker følelser og skaper høyere klikkefrekvens. Gjerne med bildetekster der det er mulig. Gjelder alle bransjer.

Innse begrensningene dine

Alle kan ikke være gode i alt, og alle har ikke de ressursene som kreves. Men det betyr ikke at man ikke har rett til å lykkes. Ved å få hjelp av eksperter unngår du også de verste tidkrevende feilene og får en flygende start.

Bonusråd!

Sett deg på stolen tvers over

Dersom du var kunden til firmaet, hva ville du lese om? Se på nyhetsbrevet fra kundens perspektiv. Mange nyhetsbrev har en tendens til å handle mer om hva bedriften vil formidle, enn om hva mottakeren vil vite.

Lykke til!

Sara Persson

sara@mocktail.se

www.mocktail.se

På tide å slanke markedsføringsbudsjettet?

De dårlige nyhetene avløser hverandre, og det virker som om børsene konkurrerer om hvem som faller mest. Det er tydelig for de fleste av oss at vi ikke har møtt en liten motbakke; vi vil derimot oppleve magrere tider en stund framover. Da er ikke et magrere markedsføringsbudsjett langt unna. Likevel finnes det en kategori markedsførere som ikke trenger å bekymre seg: De som kan bevise god avkastning på investeringen i markedsføring – de som kan bevise en høy ROI (Return on investment). For hvem avbryter en dokumentert lønnsom investering? Dersom du allerede har styring på ROI-en din, kan du faktisk stoppe å lese her, men først: Gratulerer!
Noen tips til dere som ennå ikke måler ROI:

1) Tenk etter og sett spørsmålstegn!

La oss begynne med å innrømme at mange avgjørelser rundt markedsføringsinvesteringer er ganske slurvete kalkulert og fulgt opp. Hvor ofte blir ikke en annonse kjøpt, eller en messebooking gjort, av den enkle grunn at konkurrentene har gjort det samme? En årsak som snarere burde minske interessen for å være med, ettersom dere da blir flere som skal dele kundemassen. For det er vel viktigere at dere selger enn at konkurrenten ikke gjør det? Å følge konkurrentenes markedsføring skal dere egentlig bare gjøre i én situasjon: når dere er sikre på at de har bedre styring enn dere selv (og det har de vel ikke?).

2) Gjør hjemmeleksen

Bare for at vi jobber med markedsføring, finnes det ingen unnskyldning for å ikke kalkulere grundig. Markedsføring er en betydelig investering i mange bedrifter, og å slurve med denne er like alvorlig som å slurve med andre typer kostnader. Kanskje enda verre siden det handler om en av virksomhetens viktigste oppgaver: å skaffe nye kunder og beholde de man allerede har. I en perfekt verden hadde du, for hver kampanje eller aktivitet, kunnet se nøyaktig det nye salget som er generert og overskuddet dette salget gir. De fleste av oss jobber i en kompleks salgs- og markedsføringssituasjon som gjør det vanskelig å vite nøyaktig hva som førte til et bestemt salg. Men bare for at verden ikke er perfekt, betyr ikke dette at vi ikke skal gjøre det beste ut av situasjonen. Dersom det ikke går å skaffe en oversikt over salget, kan man i de fleste tilfeller beregne en ”kostnad pr ny kontakt”, eller en annen verdi som gjør det enkelt å sammenlikne effektiviteten i ulike aktiviteter.

3) Vær annerledes

Jeg har vært inne på dette tidligere i artikkelen, men jeg syns at det fortjener å gjentas: Ikke gjør det samme som alle andre. Det er dumt, tullete og ofte ineffektivt. Delta heller på messe der ingen konkurrent deltar, enn den messen hvor alle er til stede. Ikke still ut der bransjen din oftest blir sett – still ut blant kundene. Hvis alle annonserer i Bransjebladet – test ut mer generelle medier. Dersom alle annonserer generelt – bruk bransjemagasiner. I de tøffe økonomiske tidene som råder akkurat nå, bør det være ganske lett å få gode ”Forsøk oss”-priser på annonsering i ulike magasiner og medier. Vinnerne blir dem som finner kostnadseffektive testmetoder, og som siden forstår hva som fungerer og hva som må bort. Og husk: Det er du som bestemmer om dere skal fortsette eller ei – ikke annonseselgeren.

4) Fokuser på de som allerede er kunder

Før Apsis jobbet jeg i en bedrift som lagde CD- og DVD-plater til IT-, musikk- og filmbransjen. Det var en ganske liten bedrift, og markedsføringsbudsjettet var på ca. 1 mill. kr pr år som stort sett gikk til messer og annonser i aviser/magasiner.

Helt til vi halverte budsjettet og doblet antallet nye kunder.

Hvordan?

Jo, det begynte med at jeg som gjerrig entreprenør ville ha greie på hvilke markedsføringstiltak som virkelig betalte seg. Jeg ba derfor selgerne mine om å spørre alle nye kunder som ringte til oss hvordan de hadde funnet bedriften vår. Jeg ble definitivt overrasket da jeg fikk se resultatet. Til tross for den ambisiøse markedsføringen vår, var det kun 10 % av de nye kundene som kom den veien. Resten (90 %!) fant oss etter anbefaling. Trenger jeg å fortelle at vi kuttet bort en stor del av annonseringen og messene? I tillegg la vi mer vekt på å gi de eksisterende kundene våre oppmerksomhet, og å takke dem som hadde hjulpet oss å finne nye.

Jeg har lest et sted at bedrifter har i snitt ca. 1 % kunder som er ambisiøse ambassadører som hjelper bedriften å skaffe nye kunder. I kombinasjon med anbefalingens styrke er dette en fantastisk kostnadseffektiv måte å finne flere kunder å hjelpe.

Hva gjør du for ambassadørene dine?

Den e-posten som får størst oppmerksomhet – drar du nytte av den?

Du har hørt det før, og det tåler å gjentas: Personlig og relevant informasjon er grunnen til framgangsrik e-postmarkedsføring.

I følge Apsis Index – vår egen kvartalsundersøkelse av mer enn 50 000 000 brev – var åpningsfrekvensen på tradisjonell e-postmarkedsføring rett under 30 % i løpet av 2007; noe lavere enn året før.

Samtidig har transaksjonsmeldinger en åpningsfrekvens på 70 % – til tross for at de ofte er enklest mulig utformet og ofte rene tekstmeldinger. 70 % er et høyt tall, men til tross for dette finnes transaksjonsmeldingene ofte ikke engang med i planleggingen av e-postmarkedsføring. Denne artikkelen handler om hvordan man meget kostnadseffektivt kan bruke transaksjonsmeldingene for å bygge opp og beholde gode kunderelasjoner. For de av dere som allerede har deltatt på noen av seminarene våre, blir det en del repetisjon.

Vi begynner med en personlig opplevelse som jeg tror at mange selv har opplevd. For en tid tilbake lette jeg nemlig etter en reise på nettet. Reisen skulle være en gave til foreldrene mine som skulle feire bryllupsdag. Takket være en inspirerende beskrivelse, veldig fine bilder og en fordelaktig pris ble det en reise til Praha. Jeg tenkte å gi dem reisen om kvelden på bryllupsdagen da vi var samlet på en hyggelig restaurant. Da stemningen og belysningen var riktig skulle jeg gi mamma og pappa bekreftelsesmailen for reisen…

Hvordan så ”presangkortet” ut som jeg overrakte foreldrene mine? En tekstmelding, svart på hvitt, og skrevet med liten skrift. Det ga ikke i det hele tatt den samme positive følelsen jeg hadde da jeg bestilte reisen. Overraskelsesmomentet forsvant helt siden det tok en stund før de forsto at de hadde fått en reise til Praha, pga altfor liten tekst.

Det skal naturligvis være orden på kvitteringer og betalinger – men jeg vil faktisk også kjenne at jeg, som kunde, betyr noe selv etter at jeg har trykt på knappen ”Godkjenn kjøpet”. Hvorfor fikk jeg følelsen av at reiseselskapet ikke brydde seg om meg så snart jeg hadde kjøpt? Det kjentes som om de hadde mistet interessen for meg i samme øyeblikk de hadde fått meg til å kjøpe produktet deres.

Vi pleier altså å kalle alle former av e-post som er bekreftelser, bestillinger eller liknende for transaksjonsmeldinger. Uregelmessige utsendelser med et unikt innhold. Det er forventet informasjon som mottakeren vil ha. Ta vare på interessen og tilby verdifull informasjon, så bygger dere opp en langsiktig kunderelasjon – og øker dessuten sjansen for å få høyere åpningsfrekvens på selv den vanlige e-postmarkedsføringen deres.

Hvordan skal jeg da bygge opp og strukturere et brev for å utforme en optimal transaksjonsmelding som beholder følelsen fra selve bookingen og som får kunden til å føle seg verdifull?

1. Ha en tydelig rubrikk

Emnefeltet skal fokusere på den forventede informasjonen, altså bookingen eller bekreftelsen. Hvis brevet sterkt betoner et annet kommersielt budskap, vil mange som ellers ville ha åpnet brevet, la være å åpne det. Det må altså framgå av emnefeltet at meldingen inneholder akkurat den informasjonen som kunden venter på.

2. Sett fokus på den forventede informasjonen

Samme sak gjelder innhold og struktur i brevet. Fokuset skal være på den forventede informasjonen, og den skal naturligvis også ha den sentrale plassen i brevet. Deretter skal informasjon som forventes å ha en merverdi for mottakeren prioriteres. Det kan være en guide til reisemålet, valutainformasjon, produktinformasjon eller tilbud om rabatt på noe annet man kan kjøpe. Først deretter kan mersalg stå på agendaen, og det føles antakelig OK når man allerede har servert så mye av verdi for kunden. Strukturerer man brevet slik at det er enkelt å se budskapet, opplever mottakeren at han eller hun har mer tid til å lese øvrig informasjon. Hvis fokus ligger på å ”kjøpe-enda-mer”, så kanskje en knapp for å slutte å abonnere bør finnes i brevet.

3. Henvis mottakeren rett

Dersom det finnes en lenke i brevet som sier at kunden skal komme til bestemt informasjon eller et spesielt tilbud, da er det der kunden skal havne når han først klikker – og ingen andre steder. Kunden skal ikke komme til hjemmesidens førsteside og deretter bli tvunget til å lete seg fram for å eventuelt finne det man ser etter. Se alltid til at overgangen mellom transaksjonsmeldingen og websiden er så enkel og logisk som mulig.

4. Gi mottakeren relevant informasjon

Bruk kundeopplysninger og informasjon fra det du vet at mottakeren tidligere har vist interesse for og lag et personlig innhold i tråd med disse opplysningene. Du vet kanskje hvilke produkter en bestemt kunde har kjøpt tidligere? Da er det enkelt å gi tips om hvordan de kan brukes eller hva som passer til.

5. Ha en design som fungerer

Utform brevet på en hyggelig og veldesignet måte, slik at samme positive følelse beholdes når man vel har gjennomført et kjøp. Gjør slik at kunden kjenner seg igjen i bedriftens grafiske profil og inspireres av å bruke tjenesten eller produktet. Overbevis kundene dine om at de gjorde helt rett når de handlet av deg!

6. Test

Vi vil ennå en gang understreke hvor viktig det er å teste hvordan brevet ser ut i ulike e-postklienter, før dere sender det ut til mottakerne deres. Sett opp en korrekturliste for en adresse som sendes til hver og en av Hotmail, Gmail, Outlook, Yahoo og alle andre klienter. Det tar noen minutter ekstra, men er verdt så mye.

Konklusjon: Så lett får man alle riktig

Poenget er at det verken er vanskelig eller tidkrevende å virkelig utnytte kraften i transaksjonsmeldingene. I forrige uke bodde jeg på hotell i Oslo. Da jeg booket rom fikk jeg raskt en bekreftelsesmail med fine bilder av hotellet, av rommet jeg hadde booket og av frokostbufféen. Etter noen dager fikk jeg enda en velkomstmail som fortalte hvilke andre servicetjenester jeg kunne få under oppholdet på hotellet. Noen dager før jeg ankom fikk jeg tilbudet om å reservere taxi fra flyplassen, og da jeg hadde kommet vel hjem, fikk jeg et brev der man takket for besøket mitt og lurte på om alt hadde stått til forventningene. Tror dere at jeg kommer til å booke samme hotell neste gang? Naturligvis!

Outlook 2007 er den største e-postleseren, men iPhone begynner å synes i statistikken

Det viser en undersøkelse som Apsis nylig gjennomførte på drøyt 14 mill. åpnede e-postmeldinger som ble sendt med verktøyet vårt i mars 2009. De mest populære e-postklientene var:

Outlook 2007: 14,5 %

Microsoft Live Mail: 9,5 %

Outlook 2000/2003: 4,5 %

Apple Mail 2: 2 %

En kraftig overvekt av Microsoft sine løsninger, som du ser, men det er interessant å se at Apples mobile enheter for alvor begynner å vises i statistikken:

iPhone 2.0: 0,25 %

iPod Touch: 0,03 %

Microsoft dominerer altså stort når det gjelder e-postklienter – og det bør man tenke på som markedsfører.

Da vi gjorde en test for to år siden, kunne vi nemlig raskt konstatere at forandringene i nye Outlook kraftig påvirker hvordan nyhetsbrev og andre grafiske e-postmeldinger vises hos mottakerne.

I februar 2007 testet vi 25 ulike svenske og norske nyhetsbrev i den nye versjonen av Microsofts e-postprogram Outlook 2007. Av de testede nyhetsbrevene viste det seg at 16 ble feil; enten grafisk eller funksjonsmessig.

Bakgrunnen for problemet er Microsofts bytte av den delen av Outlook som omgjør HTML-koder til det som vises på skjermen. Tidligere brukte man Explorer til dette, men i den nye versjonen av Outlook brukes programvare fra Microsoft Word.

Hvorfor trenger jeg som markedsfører å bry meg om dette? Jo, i følge en undersøkelse som vi gjorde i vinter, har mer enn 63 % av mottakerne forhåndsinnstilt bildeblokkering.

For markedsførere er det derfor, med bakgrunn i Outlook 2007 sin popularitet, meget viktig å forstå denne klientens egenskaper, ikke minst når det gjelder bildeblokkering og hvordan grafiske e-postmeldinger vises hos mottakeren.

I løpet av våren kommer vi til å gi ut en designhåndbok for e-post som på en konkret måte forteller hvordan du kan arbeide med design for å nå fram til mottakerne dine; både når det gjelder leverbarhet og utseende på brevene dine.

Merk: Ovennevnte måling av e-postklienter baseres på nedlastede bilder fra klientene. Dette medfører at visse webmailklienter og klienter som ikke identifiserer seg mot webservere, ikke vil vises i listen over.

Apsis Index april 2008: Jo flere desto..?

Grunnen til at vi blant annet har valgt å sammenligne utsendelser basert på utsendelsens størrelse, er at vi i tidligere opplag av Apsis Index har kunnet se at kultursektoren har vært den mest framgangsrike når det gjelder markedsføring via e-post. Nyhetsbrevene til kulturseksjonen går ofte til ganske små grupper av mottakere med en tydelig geografisk og emneavgrenset vinkling. I en verden der relevans er det sentrale for å lykkes, ville vi derfor se om det var tydelig at små utsendelser alltid opplevdes som mer relevante av mottakerne.

I resultatet vårt ser vi tydelig at utsendelser som er blitt gjort til et færre antall mottakere lykkes bedre (pr mottakere sett) enn store utsendelser. I kategorien med færrest antall mottakere (under 1 000 stk) er både andelen som åpner og andelen aktive mottakere (som klikker på minst en lenke i nyhetsbrevet) betydelig høyere enn i kategorien med høyest antall mottakere (opp til 100 000 stk).

Se resultatet nedenfor:

Konklusjon:

Den som sender til mindre mottakergrupper har generelt sett bedre muligheter for å forstå mottakerne sine og dermed sende relevant og verdifullt innhold. Avsendere som sender til store mengder mottakere har ofte mye å vinne på å investere tid i å forstå undergruppene blant mottakerne, og å skape et godt tilpasset og segmentert innhold til disse. Som underlag for denne utgaven av Apsis Index har vi brukt statistikk fra over 50 000 000 e-postmeldinger sendt via Apsis Newsletter Pro i løpet av første kvartal 2008.