Resultat av spørreundersøkelse: Sosiale medier er ikke den eneste kongen av videreformidling

Hvordan foretrekker egentlig vi mennesker å videreformidle et budskap? Har alder noe å si? Vi gjorde en undersøkelse – og resultatet byr på interessante resultater.

Vi stilte spørsmålet: Hvordan tipser du oftest en venn om en sak fra internett? De 1.082 respondentene var fordelt over alderskategoriene 15 – 22, 23 – 35, 36 – 55 og 56+. Vi er klar over at den statistiske nøyaktigheten ikke er like stor som ved en større undersøkelse. Men den byr på såpass klare forskjeller, at vi våger å skille ut et mønster.

Svaralternativene var:
1. Gjennom en ”tips en venn-rute”
2. Gjennom en deleknapp for sosiale medier (F.eks. Facebook, Twitter)
3. Gjennom å selv publisere en lenke på en sosial plattform
4. Gjennom å selv publisere en lenke via en chatteklient
5. Gjennom å selv videresende en lenke via e-post
6. Gjennom å ringe
7. Gjennom å treffe personen ansikt til ansikt
8. En annen metode
9. Jeg tipser ikke mine venner

Bør vi ta for gitt at folk faktisk videreformidler saker?

Det er egentlig ingen selvfølge at mennesker sprer informasjon videre. Selvsagt kan vi argumentere med at det er en del av vår kultur. Ifølge vår undersøkelser tipser 92,6 % av oss våre venner om saker vi har sett på internett. Det er altså et stort potensial for at akkurat ditt budskap spres videre – om du gjør det riktig.

Og vinneren er…

Kan du gjette hvilket alternativ som fikk flest stemmer? ”Å selv videresende en lenke via e-post” vant, med hele 34,2 %. Andreplassen vil kanskje overraske deg en smule: Med 18,2 % av stemmene tok ”Gjennom å treffe personen ansikt til ansikt” andreplassen. Vi er altså ikke helt digitale riktig ennå.

Interessante aspekter og avvik

E-post og personlige møter er således de mest populære måtene å spre informasjon vi har funnet på internett videre på. De øvrige alternativene delte på de resterende prosentene. Men analysen vår blir misvisende om vi ser bort fra det faktum at flere av svaralternativene faktisk tilhører samme kategori.

La oss si vi slår sammen resultatene for alternativ 2 til 4, og kaller kategorien for sosiale medier. Tilsvarende slår vi sammen 1 og 5 under navnet e-post, og kaller punkt 6 og 7 for offline. Da får vi følgende tall:

Sosiale medier: 17,5 %
E-post: 43,4 %
Offline: 27,7 %

Fortsatt er resultatet at e-post er den mest populære kanalen for videreformidling, mens offline beholder andreplassen. Men nå får vi også et tydeligere bilde av at sosiale medier spiller en større rolle.

Du bør ha i bakhodet at materialet som spres videre kan ha nådd personen via ulike kanaler. For eksempel kan respondenten først ha funnet noe via sosiale medier, som han sprer videre offline – eller motsatt. De mange kanalene informasjon spres via og de ulike måtene vi kan se den, vitner derfor om et mer komplisert bilde.

Basert på aldersspesifikke data ser vi at e-postens betydning som tipskanal øker med alderen. Det kan vi koble sammen med inntreden i arbeidslivet; at våre vaner endrer seg i takt med våre sysselsettingssykluser. Men det kan også være av betydning at e-post har vært populært lenge sammenlignet med digitale sosiale medier.

Vi kan se flere interessante mønstre i statistikken. Hvordan har det seg at andelen mennesker som foretrekker å tipse venner ansikt til ansikt faktisk minker med alderen? Henger det kanskje sammen med at man går ut av arbeidslivet? Hva er de ”andre metodene” 7,8 % av dem som er 56+ benytter seg av for å tipse sine venner om saker fra internett? Er det post, SMS, MMS eller kanskje røyksignaler? Vi vet faktisk ikke.

Men er e-posten konge i alle aldersgrupper?

Nei, og basert på tidligere data kan du sikkert gjette hvilken aldersgruppe som stikker seg ut. Det er 15- til 22-åringene som skal gå mot strømmen. For dem tar e-posten kun en tredjeplass.

Man da må jo sosiale medier være den viktigste metoden for videreformidling blant våre ungdommer, ikke sant? Det er faktisk ikke fullt så enkelt. Det svaralternativet som får flest stemmer er faktisk nummer 7 – gjennom å treffe personen ansikt til ansikt. Et analogt svaralternativ tar altså førsteplassen hos en generasjon som er mer kjent for å være oppkoblet enn frakoblet.

Men selvsagt, vi skal ikke stikke under en stol noe vi nevnte tidligere; at flere av svaralternativene hører sammen med sosiale medier. Om vi slår sammen svaralternativene som tidligere, kan vi vise til følgende prosenter:

Sosiale medier: 39,2 %
E-post: 22,3 %
Offline: 30 %

Å tipse hverandre om saker fra internett skjer uansett oftest gjennom nettopp internett. Den vanligste tipsemetoden for ungdommer på internett er chatteklienter. Men det er tross alt 30 % av ungdommene som foretrekker andre digitale metoder.

Nøkkelen er å finne rett miks tilpasset din målgruppe.

Benytt nå sjansen til å tenke litt ekstra gjennom din markedsføring. Ta utgangspunkt i denne artikkelen og reflekter over om den gir deg ny innsikt som kan forbedre markedsføringen din. I hvilket eller hvilke alderskategorier ligger din målgruppe? Er de kvinner eller menn, kanskje både og?

Å svare på disse spørsmålene gir deg en pekepinn om hvordan du bør dele opp annonsekaken din. Skiller oppdelingen seg fra den du bruker nå? I så fall, hvorfor det?

Kanskje bør du vie e-posten flere ressurser? Kanskje bør du forsterke båndene mellom e-post og sosiale medier?

Og glem ikke: De fleste mennesker vil dele med seg.