Resultat av spørreundersøkelse: Hvor kommer det som videreformidles fra?

I en tidligere artikkel konstaterte vi at mange mennesker fraktisk videreformidler saker. Men hvor på internett kommer det som videreformidles fra? Nå tenker du kanskje at spørsmålet er likt det forrige, bare omvendt. Dersom folk foretrekker å tipse via e-post, så må vel også e-post være den største kilden til interessante saker å tipse om? Her finner du svaret, samt råd om hvordan du skal benytte resultatet for å forbedre e-postmarkedsføringen din.

Sannheten er at ikke bare ”videreformidlede” budskap blir videreformidlet. Budskapet må jo komme fra en kilde i utgangspunktet. Vi stilte spørsmålet:

Fra hvilken internettkilde kommer brorparten av de interessante sakene du senere videreformidler til dine venner og bekjente?

Vi knyttet 11 svaralternativer til spørsmålet. Svaralternativene var blandede. Enkelte kan betraktes som kildemedier, andre som sosiale medier og noen som både og.

Tre giganter

Det digitale feltet domineres av tre kilder: aviser, Facebook og e-post. Å integrere e-post med sosiale medier og samtidig jobbe med pressen, ser plutselig ikke så dumt ut som en generell mediestrategi.

En interessant detalj er at Facebook, tross sin unge alder, har klart å ta en andreplass. Årsaken skal vi imidlertid ikke spekulere i.

Varierer internettkildene med alderen?

Naturlig nok er folks medievaner forskjellige avhengig av alder. Informasjonskildene likeså. Det interessante er at selv om det er store variasjoner i hvor populær en kilde er i ulike aldersgrupper, finnes det også aldersgrupper der én eller flere kilder potensielt møter hverandre og har samme prosentandel.

Et mønster vi ser er at toppskiktet i kildebildet er mer konsentrert hos 23–35-åringer. Med det mener vi at det kun finnes to medier på kildetoppen, nemlig aviser og Facebook. Deretter er det et langt gap ned til de øvrige kildene. Ungdom i alderen 15–22 har et mer variert kildebilde enn 23–35-åringene, både når det gjelder topplasseringer i diagrammet og prosentfordelingen. I den yngste kategorien ligger hovedsakelig tre kilder på topp: Facebook øverst, deretter aviser og på tredjeplass YouTube.

Hos 36–55-åringer kan vi skille ut tre kildesjikt. I toppsjiktet troner aviser alene. I mellomsjiktet ligger e-post og Facebook. De øvrige kildene ligger i bunnsjiktet. I den eldste alderskategorien ser vi snarere en oppdeling i to grupper, en høy og en lav. Toppgruppen består av aviser og e-post. Denne alderskategorien karakteriseres også av en høy prosentandel som sprer saker videre til sine venner (21,6 %).

Hvordan kan vi ta lærdom av resultatet?

Som med våre tidligere undersøkelsesartikler, er det viktig å understreke at lærdommen ser ulik ut avhengig av hvilken målgruppe du retter deg mot. Det finnes som kjent ulike grupperinger i det utvalget mennesker som har deltatt i undersøkelsen vår. Hvordan disse grupperingene svarer, kan variere mye. Det samme gjelder for organisasjoners ulike målgrupper. Deres adferd kan skille seg fra det representative utvalgets svar i vår undersøkelse.

Det bør også poengteres at spørsmålet som stilles inneholder begrepet “interessante saker”, som naturligvis gir rom for tolkning. Hva som er interessant for én person, kan være uinteressant for en annen. Noen foretrekker kanskje å spre interessante saker via e-post, mens samme person kanskje heller sprer ting via Facebook. Det viktigste er å se helheten som tallene inngår i. Det kan finnes usynlige bånd mellom ulike kanaler. For eksempel vil en nyhetsartikkel ikke nå ut til like mange dersom vi teoretisk sett utelukket e-post eller Facebook. Da ville kanskje “aviser” som svaralternativ få en høy prosentandel, men budskapet ville hatt mindre spredning sammenlignet med om for eksempel Facebook eller e-post også ble benyttet. Selv om en kanal har en høy videreformidlingsgrad, betyr ikke det at du kun skal benytte den. Da vil du gå glipp av publisitet.

Resultatene i denne artikkelen er ment som en del av grunnlaget for planleggingen av hvilke medier du velger å bruke i din kommunikasjon. Om du undersøker de ulike alderskategoriene og hvordan kildene er fordelt, tidigare artikel kan du – foruten å få tips til hva du bør satse mest på – også se hvilke kanaler du bør utvide din satsning til. Du kan bruke resultatene overfladisk og oppnå en forbedring i din kommunikasjon. Men det går også an å dykke dypere og sammenligne ulike resultat, og forsøke å oppnå en dypere innsikt om hvor målgruppen får sin informasjon og hvordan den sprer den videre. Er det dette du vil, kan du benytte deg av vår tidligere artikkel om hvordan ting spres videre på internett og hvordan å kombinere dette med resultatene presentert i denne artikkelen.

For den som vil ha enda mer kjøtt på beinet, er det også fornuftig å ha et grunnlag for hvorfor vi sprer saker videre. Dette og mye mer om e-post og sosiale medier vil vi presentere i et mer omfattende dokument, som kommer ut i løpet av 2011.

Til det: les, prøv og ta lærdom.